Hvordan står det til med havet?

Skal vi unngå den store klimakatastrofen, må vi kjenne havstrømmene. Helst på centimeteren.

Foto: HENNING DALHOFF/BONNIER PUBLICATIONS/SCIENCE PHOTO LIBRARY

Foto: HENNING DALHOFF/BONNIER PUBLICATIONS/SCIENCE PHOTO LIBRARY

Intet er saa rummeligt som Havet, intet saa taalmodigt. Paa sin brede Ryg bærer det lig en godslig Elefant de smaa Puslinger, der bebo Jorden; og i sit store kjølige Dyb eier det Plads for al Verdens Jammer. …… Frit, rent og uforfalsket banker det store Hjerte — det sidste sunde i den syge Verden.

Slik skrev Alexander Kielland i 1880: om havet som et sunt hjerte i en syk kropp. Kielland visste ingen ting om klimadebatten som skulle komme mer enn hundre år senere. Men han forsto havets betydning.

Skal vi forstå hva som skjer på kloden vår, og skal vi kunne forhindre en klimakatastrofe, må vi skaffe oss kunnskap om havstrømmene. Nå holder satellitter øye med «Elefantens brede Ryg».

Kunnskapshull

Når vann varmes opp, øker volumet. Da stiger havet. Når havet stiger, vil vannet begynne å bevege seg vekk fra dette området, til steder med lavere havnivå. Dette er en av grunnene til at vi har havstrømmer.

Havstrømmene er viktige for klimaet, for økosystemet i havet og for forvaltningen av dyr og fisk. Blant annet transporterer havstrømmene plankton, som er mat for fisk og dermed påvirker fiskebestanden. Endringer av havstrømninger i polarområdet vil ha stor betydning for Norge.

Klimaforhold har lenge blitt overvåket, kartlagt og studert over store deler av verden. Men i nordområdene og arktiske strøk er det store kunnskapshull. Først i de senere åra har forskningen kommet i gang for alvor.

Uten en stor armada

Octas er navnet på et stort samarbeidsprosjekt der blant andre NTNU, Statens kartverk og Nansen senter for miljø og fjernmåling deltar. Prosjektet har resultert i nye modeller for å beregne havnivå, gravitasjon (tyngdekraft), temperatur og salt- innhold i polarområdet.

Nyvinningen ligger i at satellitter kan kartlegge og gi sikker informasjon om havområdene i løpet av få dager. Tilsvarende overvåkning er umulig å få til med forskningsfartøyer eller forankrede og drivende måleinstrumenter.

– Havets tilstand kan nå overvåkes ved å kombinere informasjon fra satellitter og målinger i havet, uten å bruke en armada av forskningsfartøyer, fastslår forsker Helge Drange ved Nansensenteret.

Uforandret Golfstrøm

Dataene samles over tid, og gir forskerne et nytt og bedre bilde av det som skjer, i stor geografisk utstrekning og over en lang tidsperiode.

De kan blant annet fastslå at det ikke har skjedd vesentlige endringer i styrken på det varme vannet som strømmer nordover langs norskekysten – som er forlengelsen av Golfstrømmen – i de fem årene prosjektet har pågått.

Octas-prosjektet har dessuten påvist store regionale variasjoner i havnivået i de nordiske havene. Disse variasjonene skyldes dels varme og salt som blir tilført havstrømmene, men også oppvarmende eller nedkjølende effekt av atmosfære og havis.

Gammel teknologi, ny anvendelse

En viktig brikke i dette arbeidet har vært å forbedre teknologien for overvåkning. Verktøyet kalles satellitt-altimetri – høydemåling utført ved hjelp av satellitter. Teknologien i seg selv er ikke ny, den har vært brukt til oppmåling av landområder i årtier. Nyheten er at NTNU-forskere har funnet metoder for å anvende den på havområder.

Modellene kan bestemme den gjennomsnittlige havoverflaten med et par centimeters nøyaktighet. Kunnskap om dette, og sammenligning av slike målinger over tid, gjør det mulig å oppdage endringer i havnivå og havstrømninger.

Altimetri-modellene er utviklet av professor Hossein Nahavandchi og doktorgradsstipendiat Kourosh Ghazavi ved NTNUs geomatikkgruppe. Modellene gjør det mulig å overvåke havområdene over hele verden på samme tid.

En revolusjon

Forsker Dag Solheim ved Statens kartverk opplyser at arbeidet med å forbedre det gravimetriske datagrunnlaget – altså det som dreier seg om å måle tyngdekraften – fortsetter.

– Kombinert med forskningen som utføres ved NTNU, vil vi om få år kunne gi oseanografer og klimaforskere en ny og viktig datakilde som i mine øyne er å betrakte som en revolusjon på området.

For eksempel vil vi kunne bestemme havisens tykkelse, og dermed gi et anslag på volumet av havisen i Arktis, utdyper Solheim.

Du kan lese mer om satellitter og høydemåling her.

 

Synnøve Ressem