Er stillesitting farlig hvis du har god kondis?

Stadig flere studier bekrefter at å sitte mye på rompa er skadelig for helsa. Det øker risikoen for hjerte- og karlidelser og andre livsstilssykdommer, som diabetes. Enkelte studier har anslått at like mange dør av stillesitting som av røyking.

En gjennomsnittsvoksen i vestlige land sitter mellom 9 og 11 timer hver dag. Og tallet øker etter hvert som vi blir eldre.

I en NTNU-studie av eldre mennesker, som nylig ble publisert i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings, viser at tredelen av de minst stillesittende deltakerne i prosjektet sitter mellom 12 og 13 timer i døgnet. De mest inaktive deltakerne satt i opp mot 15 timer daglig.

Verre å sitte stille om du er kvinne

NTNU-forskerne fant ut at de mest stillesittende kvinnene hadde 83 prosent større sjanse for å ha risikofaktorer som øker risikoen for hjerte- og karsykdom. For menn var tallet 63  prosent. Tallene er sammenlignet med kvinnene og mennene som var mest aktive.

Enkelte studier har anslått at like mange dør av stillesitting som av røyking.

Å ha god kondis i forhold til alderen, det vil si å være blant de 40 prosent sprekeste i samme aldergruppe, reduserer faren for at stillesittingen kan gjøre deg syk.

– Ingen slik effekt ble funnet hos de som var “bare” var fysisk aktive, men ikke hørte til 40-prosenten som blir betegnet å ha god kondisjon, sier Silvana Sandbakk ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU. Hun er førstefortfatter på den vitenskapelige artikkelen i tidsskriftet Mayo Clinic Proceedings.

Jakten på helsefremmende aldring

NTNU-forskningen ble gjennomført som en del av prosjektet Generasjon 100 ved CERG – en større femårig studie som har pågått siden 2012. Studien undersøker om trening gir en mer aktiv og friskere alderdom og et lengre liv.

I studien av stillesitting har Sandbakk og kollegene brukt data som ble samlet inn da Generasjon 100 begynte. De har så sett nærmere på en gruppe deltakere som på dette tidspunktet ikke hadde utviklet hjerte- og karsykdom.

Forskerne vil følge disse deltakerne videre, for å se om bedre kondis blant de mest stillesittende kan forlenge livet og forhindre eller forsinke livsstilsrelaterte sykdommer.

Fysisk form svært viktig

Forskerne målte fysisk aktivitet gjennom én uke hos hver av de 874 deltakerne i denne delen av studien.

Da de sammenlignet ulikt aktivitetsnivå med fysisk aktivitet/kondisjon med risikofaktorer forbundet med hjerte- og karsykdom, oppdaget de at seniorene som hadde best kondisjon, hadde lavest sjans for å utvikle hjerte-kar-sykdom.

Dette til tross for at deltakerne som hadde best kondisjon, også var relativt stillesittende – og tilbrakte i snitt mellom 12 og 13 timer i sittende stilling hver dag.

Det som overrasket forskerne mest, var at dette var tilfellet også når seniorene med best kondis ikke fulgte myndighetenes anbefalinger om mengde fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet.

På den andre siden viste det seg at det å møte myndighetenes anbefalinger om fysisk aktivitet, alene ikke var nok til å eliminere risikoen for hjerte- og karsykdom som er forbundet med stillesitting – så lenge deltakerne ikke oppnådde et visst kondisjonsnivå.

Ifølge Sandbakk bekrefter uansett forskningen at det er bra med regelmessig fysisk aktivitet, selv om aktivitetsmengden ligger under myndighetenes anbefalinger.

– Det ser likevel ut til at god kondisjon utgjør en forskjell for denne aldersgruppen. Mens vi venter på mer forskning som kan bekrefte funnene våre, kommer vi langt med bare litt fysisk aktivitet som bedrer kondisjonen blant eldre, sier hun.

Referanse: Sedentary Time, Cardiorespiratory Fitness, and Cardiovascular Risk Factor Clustering in Older Adults–the Generation 100 Study Silvana B. Sandbakk, Javaid Nauman, Nina Zisko, Øyvind Sandbakk, Nils Petter Aspvik, Dorthe Stensvold, Ulrik Wisløff. Mayo Clinic Proceedings.