Industriarbeider med gulgrønn hjelm bøyer seg over container med resirkulerte glassklare plastflasker.
KRONIKK
Resirkulering/gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg er mer arbeidsintensive virksomheter enn aktiviteten de kan erstatte i gruver og fabrikker. Ved en overgang til sirkulærøkonomien vil antall jobber derfor gå opp, og ikke ned, ifølge artikkelforfatterne. Her et glimt fra resirkulering av plast i Storbritannia. Foto: Science Photo Library / NTBscanpix

Sirkulærøkonomi kan få flere i arbeid

Kronikk publisert 08.05.20
Publisert også i Dagens Næringsliv

Noen vil tro det er en oppskrift på mer ledighet. Men å forlenge varers liv kan faktisk gi flere arbeidsplasser enn verden vil få ved å fortsette som før.

EU la nylig frem ambisiøse planer for overgangen til en sirkulær økonomi – ordninger som holder materialer og ferdigvarer lengre i omløp. Resepten er grønn, fordi den vil krympe uttaket av råvarer og redusere utslippet av klimagasser.

Mange håper derfor at den vil bil bli brukt som fundament for produksjon, forbruk og sysselsetting når vi har kommet oss ut av koronakrisen. Men hvis gruver og fabrikker får mindre å gjøre, vil ikke køen av arbeidsløse da bare vokse?

Nei, ikke nødvendigvis. Sirkulærøkonomien kan faktisk øke sysselsettingen, viser ferske beregninger som vi ved Sintef og NTNU og har gjort sammen med International Labour Organization (FNs særorganisasjon for arbeidslivet).  

   Les også: Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling

Svar som vil overraske flere

I fellesskap har vi brukt en anerkjent økonomisk modell som virtuelt laboratorium. Inn i regneverktøyet la vi visse forutsetninger om reduksjoner i verdens materialforbruk – forandringer som det vil kreve innsats og investeringer å realisere. Like fullt anser vi de valgte premissene som fullt ut realistiske.

Ut kom svar som trolig vil overraske flere. For i scenariet vi regnet på, vil sirkulære grep i verdensøkonomien øke antallet arbeidsplasser med 2,5 prosent innen 2030 – sammenliknet med en fremtid der verden fortsetter med «business-as-usual».   

Kan gi jenter økte sjanser

Forklaringen er denne: Trass i lavere nyproduksjon, vil en sirkulær økonomi dekke behovene våre like godt som det vi er vant til. Men de nye virksomhetene som sørger for det – resirkulering/gjenvinning, reparasjon, leasing og bruktsalg – er mer arbeidsintensive enn jobbene de erstatter i gruver og fabrikker. Derfor vil antall jobber gå opp, og ikke ned.

Modellen vår viser at det er servicesektoren som vil vokse ved en overgang til mer sirkulære produksjonsregimer. Dette er en sektor med overvekt av kvinnelige arbeidstakere. Dermed kan sirkulærøkonomien øke sjansene som fremtidens jenter vil få på arbeidsmarkedet.

   Les også: Kloakken din er mer verdifull enn du tror

Velkjent metode

Hva har gjort oss i stand til å se inn i fremtiden på denne måten?

Kortversjonen er at vi har brukt en metode som mange land har basert sine nasjonalbudsjetter på i flere tiår. Den kalles kryssløpsanalyse.

Her brukes tabeller som setter tall på leveranser av varer og tjenester mellom de ulike sektorene i samfunnet – i vårt tilfelle også på tvers av verdens landegrenser. Tabellene angir også hvor mye av produktstrømmen fra hver sektor som går til henholdsvis forbruk og investering.

   Les også: Slik kan vi få mer ut av skogen

Ti prosent lavere råvareforbruk

I prosjektet vårt har vi brukt dette redskapet til å beregne hva overgangen til en mer sirkulær økonomi vil bety ikke bare for sysselsettingen, men også for verdens uttak av råvarer.    

Helt konkret har vi forutsatt at:

  • Nyproduksjon av metall- og mineralbaserte forbruksvarer, som biler, avtar med en prosent årlig frem til 2030. Reparasjon, utleie eller deling av slike produkter økes tilsvarende.
  • Andelene for nyproduksjon versus resirkulering/gjenbruk «snues» for de fleste metaller frem til 2030. Eksempelvis slik at tilgangen på aluminium, som i dag er basert på 65 prosent nyproduksjon og 35 prosent resirkulering/gjenbruk, endres gradvis fremover mot 2030 til 35 prosent nyproduksjon og 65 resirkulering/gjenbruk.
  • Fremstilling og bruk av metaller og mineraler gjøres en prosent mer effektiv årlig frem til 2030 – for eksempel ved at godstykkelsen for varer i slike materialer krympes med en prosent i året, eller at restprodukter som avkapp og vrak avtar med en prosent per år.

Til sammen vil grep i dette omfanget gi verden et råvareforbruk i 2030 som er ti prosent lavere enn det ellers ville blitt, viser modellen.

   Les også: Fra søppel til helgrønn designstol

Tiltak trengs i Afrika

Resultatene våre er samtidig et varsel om at tiltak trengs for å forhindre at Afrika blir sirkulærøkonomiens taper. Uten investeringer som gjør Afrika mindre avhengig av råvaresalg, vil en global sirkulærøkonomi gjøre sysselsettingen lavere her enn den vil bli ved «business-as-usual».

«Full sysselsetting» og «anstendig arbeid for alle» står på FNs liste over hva en bærekraftig verden trenger. I en sirkulær økonomi kan vi jobbe for slike mål uten at verdens begrensede ressursforråd blir taperen.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv lørdag 2. mai 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

Laste ikon
LASTER INNHOLD