Stabel med tømmerstokker foran blå himmel med hvite skyer
KRONIKK
Skog har et uforløst potensial som bidrag til en bærekraftig samfunnsutvikling, grønn omstilling av økonomien og nye arbeidsplasser basert på fornybare ressurser, skriver kronikkforfatterne. Foto: Thorfinn Bekkelund/Samfoto

Slik kan vi få mer ut av skogen

Kronikk publisert 21.01.20

Vi må finne materialkombinasjoner som kan gi oss høyere og mer ombyggingsvennlige hus, dersom vi vil skape verdier som monner fra norsk skog.

For å stimulere etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter, lanserte regjeringen i fjor en strategi for økt forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen. Ingenting vil treffe målet bedre enn nye materialkombinasjoner og byggeteknikker som åpner for ny bruk av tre i bygg.

Nærmere bestemt bør vi jakte på løsninger som forlenger bygningers liv. Pluss søke etter ny viten som kan gi oss høyere bygg og dermed mer effektiv tomteutnyttelse. Verden roper etter nettopp slike nyvinninger, fordi de er ressursbesparende samt klima- og miljøriktige.

Med slike leveranser kan skog- og trenæringen og norsk byggeindustri skape viktige samfunnsgevinster: ny etterspørsel og nye arbeidsplasser som hjelper frem nullutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi.

Treindustrien faller mellom to stoler

Men skal vi få det til, må forsknings-Norge rydde litt i strukturen sin. Som råvare for treindustrien, er skogen tilknyttet Landbruks – og matdepartementet. Treindustrien på sin side, har byggenæringen og eiendomsbransjen som sitt marked. Forsknings- og utviklingsbehovet til treindustrien faller derfor ofte mellom to stoler.

Skog har et uforløst potensial som bidrag til en bærekraftig samfunnsutvikling, grønn omstilling av økonomien og nye arbeidsplasser basert på fornybare ressurser. I strategien «Skog- og trenæringen – en driver for grønn omstilling», stadfester regjeringen dette: at Norge har overskudd av bærekraftig skog, og at potensialet ikke utnyttes.  

Kan tidoble verdien av tre

Ved bearbeiding av tømmer til høyverdige bygningsmaterialer i treindustrien, tidobles verdien av skogen. Ingen annen bruk av trevirke kan konkurrere med nettopp slik foredling, målt i samlet verdiskaping. 

Siden 2012 har eksporten av ubearbeidet sagtømmer økt med hele 166 prosent. Dette er en alarmerende utvikling – av to grunner:

For det første taper Norge taper verdiskaping. For det andre er sagtømmer et tyngre og mer romstort produkt enn bearbeidede bygningsmaterialer. Dermed blir energiforbruk og utslipp fra transporten større enn om vi i stedet eksporterte trevirke som ferdige byggevarer.

Skap arbeidsplasser av sagtømmer!

Derfor bør vi heller bruke ressursen sagtømmer på å skape arbeidsplasser i Norge. Høy kompetanse, tilgang på teknologi, overskudd av fornybare ressurser, en effektiv industristruktur og lang erfaring med trehusbygging gir norske fortrinn.

Den store sjansen vi har til å lykkes, ligger i å utvikle ny kunnskap om bygg som utnytter tre i kombinasjon med andre materialer. For arealknapphet, endringer i befolkningens alderssammensetning, klimakrisen og overgangen til en sirkulær økonomi nødvendiggjør nye løsninger knyttet til bygging med tre.

Kan hindre unødig riving

Eldrebølgen krever endringer i boligmassen fordi folk må bo lengre hjemme. Ombygging forhindrer unødig riving. Sånn kan samfunnet krympe uttaket av ressurser og dermed innfri sirkulærøkonomiens krav. I tillegg spares offentlige helsekroner når omsorgstjenester tilbys i hjemmet fremfor i institusjoner.

Ombygging bør derfor bli så enkelt som mulig. Til dette trengs nye kombinasjoner av tre og andre materialer, med tilhørende byggetekniske løsninger.

I en sirkulær økonomi må også den stadig knappere ressursen areal utnyttes mer effektivt. Da vil vi trenge å bygge høyere enn nå. Også til dette trengs nye kombinasjoner av tre/andre materialer og nye tekniske løsninger. Brannbeskyttelse, lydisolasjon og vindavstivning er sentrale områder – felt som henger nært sammen.

Et nasjonalt anliggende

Økt viten og kompetanse på alle disse feltene blir viktige nøkler til økt skogbasert verdiskaping her hjemme. Kunnskapsjakten må baseres på den konkurransen som til enhver tid pågår i markedet på feltet utvikling av gode fremtidsbygg. Samtidig bør virkemiddelapparatet utformes slik at en konkurranseutsatt byggenæring slipper å falle mellom stoler når bransjen prøver å bidra til det grønne skiftet.

Videreutvikling av Norges ferdigheter innenfor bygging i tre, er et viktig nasjonalt anliggende. For jo flinkere vi blir, jo bedre vil det være for klimaet og den grønne omstillingen av norsk økonomi.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 17. januar og gjengis her med DNs tillatelse.