Enorme mengder klær blir kastet, og nesten ingenting går til ombruk eller gjenvinning. Men med sensorer og kunstig intelligens kan tekstilavfallet sorteres så nøye at langt mer kan gjenvinnes – og bli til nye klær.
Mens Norge bygger nytt i rekordfart, står kulturhistoriske bygg og råtner. Forskere vil ta dem i bruk i stedet.
Denne asfalten ble laget helt uten nye, fossile råvarer. Men er den brukbar? Det skal Lillian Uthus Mathisen finne ut. Foreløpig ser det bra ut.
Hvitevarer i Norge varer tilsynelatende ikke like lenge som før. Men det er slett ikke sikkert at maskinene er dårligere nå.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Vi kaster store mengder mat. Om du visste næringsinnholdet i denne søpla, ville du endret adferd da?
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
I Palma vil forskere blant annet bruke VR-briller når beboerne involveres i dette arbeidet.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Har du lagt merke til dem? De tomme snusboksene som slenger i gater og parker? Nå kan de få nytt liv som andre produkter i stedet for å bli søppel.
Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet. Men nå skal forskere lete etter en løsning.
Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, er det mest mulig gjenbruk som gjelder. Med forskere tett på prosessen er målet å utforme råd og beskrivelser som gjør gjenbruk av byggematerialer enklere.
Norsk industri er i endring mot en grønnere framtid. Men hva betyr det egentlig, for industrien og for forbrukerne?
Madrasser, sofaer og kommoder har blitt bruk og kast, selv om materialene er verdifulle og mye kan bli til nye produkter. Derfor har forskere designet en strategi for retur og gjenbruk av møbler.
Skal vi få materialer og ferdigvarer til å vare lenger – selve målet med sirkulærøkonomien – må vi kunne måle om vi er på rett vei. Da trengs indikatorer, men det skriver regjeringen lite om.
Viljen er der. Teknologien også. Hvorfor er da bare 2,4 prosent av den norske økonomien sirkulær?
Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF. Nå kan næringslivet skrive under på en tipunktsliste for å forplikte seg til mer sirkulær forretningsdrift.
Sirkulær økonomi er et begrep som florerer blant bærekraftsentusiaster, politikere og ledere som vil vise vei i det grønne skiftet. Men hva er det egentlig? Er det bare en modernisering av begrepet gjenvinning?
Norsk aluminiumsindustri er i verdenstoppen når det kommer til energigjerrig produksjon og fokus på miljøvennlige prosesser. Men en akilleshæl er den forurensende produksjonen av råmaterialet aluminiumoksid. Vi forskere har en løsning på problemet.
Gjenvinning av fosfor og nitrogen kan gjøre vannsektoren mer lønnsom, og samtidig redusere prisen på gjødsel.
Kan en app for utveksling av tjenester gjøre nabolag bedre? Ja, konkluderer forskerne bak prosjektet Sharing Neighbourhoods, som har studert hva som skjer når beboere aktivt bruker appen Nabohjelp.
