Hjelper ringnotfiskere i jakten på det perfekte kast
Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.

Fiske med ringnot er vanskelig. Nå har forskere utviklet metoder som kan hjelpe fiskerne med å spare tid og øke verdien på fangsten.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Hvilken potet lager det beste potetgullet? Det skal Produsentpakkeriet, Frostachips og SINTEF finne ut. Et viktig mål er å unngå det helseskadelige stoffet akrylamid.
Forskerne fikk en vill idé: Hva om vi mater børstemark med lokal, dyrket tare? Resultatet viste seg å ende som et “gullkantet” produkt: Et lokalprodusert og bærekraftig laksefôr med høy kvalitet.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
I det reviderte statsbudsjettet etterlyser regjeringa løsninger basert på godt kunnskapsgrunnlag om havbruk til havs. Vi i EXPOSED, senter for forskningsdrevet innovasjon, har jobbet med dette i flere år.
Nylig sjøsatte SINTEF og NTNU den andre av to observasjonsbøyer i Trondheimsfjorden. Sensorene gjør det mulig å samle inn og kommunisere ut havdata i sanntid.
I grenselandet mellom land og hav finnes en naturtype som er så oversett at den lenge var uten offisielt norsk navn. Men den kan vise seg å ha svært ettertraktede egenskaper.
Med dette sjøflyet skal du kunne lette fra Trondheimsfjorden eller Flesland flyplass og lande i Geirangerfjorden én time senere.
Snart kommer “sorteringsautomaten” som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.
Et flytende laboratorium bestående av to selvdrevne forskningsbøyer skal undersøke livet i Trondheimsfjorden og teste ut ny havforskningsteknologi. Utstyret forsyner seg selv med strøm, og krever ingen fast bemanning.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
SINTEF øker sitt engasjement på FNs klimatoppmøte. Målet er å sette tre viktige innsatspunkt på agendaen for internasjonalt klimasamarbeid.
Kraftige stormer kan føre til høye, brytende bølger som kan smelle inn i plattformer og vindturbiner med voldsom kraft. Forskere ved NTNU og SINTEF studerer oppførselen til konstruksjoner utsatt for slike bølgeslag. Målet er økt sikkerhet til havs.
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Forskere fra SINTEF og NTNU var nylig ute i Trondheimsfjorden for å samle prøver av vann og marine arter. De fant noe helt annet enn de lette etter.
Det finnes trolig millioner av tonn med marine arter i havet som ikke blir utnyttet. Nå skal de opp på tallerkenen.
Når norske roere står på startstreken i OL i Tokyo i sommer, er det med ny kunnskap om hva som skjer mellom båtskroget og vannflaten. Marginene er nemlig ørsmå.
Hva må til for at det skal være trygt å sende et fartøy uten mannskap til sjøs? Hvordan skal fartøyene oppdage en kajakkpadler eller en fritidsbåt som roter seg inn i kursen til det førerløse fartøyet? Det skal et nytt senter for forskningsdrevet innovasjon, SFI AutoShip, finne svar på.
Forskere undersøker om det lille krepsdyret raudåte kan bli en viktig fôringrediens til laks. Håpet er at smaksrikt raudåteprotein vil føre til økt overlevelse og bedre fiskevelferd.