Denne ukjente naturtypen er en klimahelt

– Det er «ingen» som vet om dem og «ingen» som bryr seg så veldig hardt, men så viser det seg at de sannsynligvis spiller en enorm rolle for både naturmangfold og karbonlagring.

Det sier Rachel Tiller. Hun jobber med bærekraftsanalyser i SINTEF. Hun deltar i det tverrfaglige forskningsprosjektet NordSalt. Prosjektet har som mål å kartlegge viktigheten av myr- og sumpområder som ligger i tidevannssonen i Norden.

Såkalte «saltmarshes», eller «tidevannssumper», kan være langt viktigere enn du tror:

En studie fra Manchester Metropolitan University konkluderte med at én britisk tidevannssump lagret like mye karbon på fire år som over én million trær nyplantede trær gjorde på ti år. 

Forsker Emily Cowan  jakter på ulike arter og tidevannssumpens evne til å lagre CO2. Her er hun i felt utenfor Stockholm. Foto: Rachel Tiller/SINTEF VIS MER

I tillegg fungerer de som en buffer mot ekstremvær. NordSalt-teamet vurderer naturmangfold og utbredelse, samt hvor viktige de er for klimaregulering. De vil også vurdere hvor sårbare områdene er, både i møte med blant annet klimaendringer og samfunnsmessige beslutninger.

Hva er en «saltmarsh»?

På engelsk kalles disse områdene «saltmarshes». Veldig forenklet er det snakk om myr, sump eller eng som befinner seg der land og hav møtes.

– Vi leste mange ulike definisjoner av «saltmarsh», og mange var ganske vide og upresise, sier SINTEF-forskeren..

Miljødirektoratet bestemte i 2021 – etter innspill fra NIVA – at «saltmarshes» heretter skal kalles «tidevannseng og tidevannssump» på norsk.

NIVAs rapport fant at rundt 60 kvadratkilometer av kartlagte naturområder i Norge falt inn under definisjonen for tidevannseng og tidevannssump.

– Det er jo mest sannsynlig et ganske grovt underestimat, men det var det vi kunne komme fram til ut i fra datagrunnlaget vi hadde, sier Gunhild Borgersen. Hun er forsker og marinbiolog ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun er blant forfatterne av rapporten «Har vi saltmarshes i Norge?»

Verdifulle som karbonlager

 – Det vi prøver å se på er verdien av disse myrene, og vi ser på det i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland, sier Rachel Tiller ved SINTEF.

Noe av det NordSalt-forskerne gjør er å måle hvor mye karbonlagring tidevannseng og tidevannssump bidrar med, slik at de kan sette en kabonverdi på områdene.

Forsker jakter på arter i tidevanssump. Foto: Line Andersen VIS MER

– Det er for å kunne sette en «pris» på disse områdene. Så hvis for eksempel Forsvaret sier at de vil bruke et slikt område til militære formål, så kan vi si «Ok, men dette er verdien dens, i forhold til karbon», sier Tiller.

Gunhild Borgersen ved NIVA tror at karbonverdien i disse områdene vil vise seg å være høy.

– Det er mye karbon som lagres i «saltmarsh». Karbonet fanges av vegetasjonen og lagres i bakken under plantene, så det bygger seg opp ganske store karbonlagre. Det finnes beregninger som viser at slike områder kan lagre rundt 40 ganger mer karbon per kvadratmeter enn de grønne skogene.

Beskytter oss mot ekstremvær

 Men det er ikke bare med tanke på karbonfangst at tidevannsenger og tidevannssumper er verdifulle.

– Det er et høyt biologisk mangfold i saltmarshes. Det er også et viktig habitat for fugl og fisk – fugler bruker det for å finne mat, og det fungerer som gjemmested og oppvekstområde for småfisk, sier Gunhild Borgersen ved NIVA.

– I tillegg kan den beskytte kysten mot erosjon, ved at vegetasjonen binder sedimentet, og forbedre vannkvaliteten ved at den fanger opp næringssalter, legger hun til. 

 Myr- og sumpområder ved kysten kan også beskytte oss mennesker mot ekstremvær, forklarer Rachel Tiller:

 – Om stormer må gå over land før den kommer til befolkning, så er de mye svakere. Det ser vi for eksempel i New Orleans: Jo mer sump de tar bort, jo verre blir orkanene. Her er i Norden er det litt i mikro-format, men disse små myrområdene rundt omkring er de der på en måte for å beskytte menneskene. Likevel er det mange som vil ha dem bort, tørke dem ut og fjerne dem.

Tidevannssump utenfor Stockeholm. Foto: Tachel TIller VIS MER

Tverrfaglig prosjekt

Rachel Tiller i SINTEF har ansvaret for den samfunnsvitenskapelige delen av NordSalt. Hun ser blant annet på hvordan man skal forholde seg til lovverket i et område som på en måte befinner seg mellom hav og land.

– Vi ser på hvem det er som bruker disse områdene og hvilke konflikter som kan oppstå om vi sier at vi skal bevare alle disse myrene.

NordSalt er et tverrfaglig prosjekt, hvor samfunnsvitenskapen akkompagnerer naturvitenskapen. Samfunnsviterne er med naturviterne når de er på tokt for å hente ut prøver fra myra, mens naturviterne er med på workshopene til samfunnsviterne.

– Mye av det vi jobber med er å skape «awareness» om at det i det hele tatt finnes. Jeg hadde aldri hørt om det, sier Rachel Tiller ved SINTEF.

– Det er ofte litt sånn med økosystemer som er mellom vann og land, forklarer Gunhild Borgersen ved NIVA.

– Man tenker ofte «enten, eller»: Enten forsker man på ting på land, eller så forsker man på ting i sjøen. Det som er helt i grenseland ofte blir litt oversett.