Sviktende beredskap mot hacking i strømnettet
Små nettselskap ser ut til å være dårlig forberedt på cyberangrep mot kraftsektoren i Norge. Vellykkede cyberangrep på energisektoren er nå uunngåelige.
Små nettselskap ser ut til å være dårlig forberedt på cyberangrep mot kraftsektoren i Norge. Vellykkede cyberangrep på energisektoren er nå uunngåelige.
I dag brukes ultralyd i all hovedsak av spesialister, fordi det kreves lang erfaring for å kunne tolke bildene. Det ønsker norske forskere å gjøre noe med.
Overdøvd av bråket om smitteappen, åpner ny teknologi for at folks egne data kan styrke legevitenskapen – uten at personvernet trues.
Skybaserte it-systemer har blitt den nye standarden. Men ikke for alle: Mange selskaper har så spesialiserte it-behov, at en skyløsning ikke kan erstatte behovet for “skreddersøm”. Men forskning tyder på at det kan endre seg.
Vi møtes som aldri før – på nett. Særlig i jobbsammenheng kan dette oppleves som krevende, men det kan også være svært effektivt. Her er forskernes råd til smarte møter i det virtuelle landskapet.
Er perspektivene til minoritetsgrupper som lesbiske og homofile tatt hensyn til når det utvikles roboter og kunstig intelligens?
Det mener forskere å ha belegg for. Det er godt nytt, fordi forsiktig kjøring også gir miljøgevinst.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Utenomfaglige sysler ligger bare et tastetrykk unna i klasserommet, men er allerede sterkt svekket som oppmerksomhetstyv, viser fersk SINTEF-rapport.
Forsker Marita Skjuve har intervjuet mennesker som har et nært forhold til chatboten Replika. Forskeren konkluderer med at forholdet både gir mening og verdi for brukerne. Det kan til og med bli romantisk.
Kan utenlandske krefter ha påvirket det norske kommunevalget? Forskere prøver å finne svaret.
Det grønne skiftet blir umulig uten noen få, relativt ukjente stoffer. Her får du vite mer om råmaterialene vi ikke klarer oss uten – og hvorfor vi må behandle dem ekstra smart.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En liten maskineringsbedrift i Trondheim er den første i verden som har digitalisert verktøy for avansert dreiing. Teknologien gjør det mulig å unngå skader på komplekse og dyre deler for fly- og gassindustri.
En nyutviklet app med innebygd “enzymkalkulator” minsker magesmerter og fordøyelsesproblemer betydelig hos pasienter med lunge- og magesykdommen cystisk fibrose.
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Forskere kan nå gjøre lynraske analyser av veksten og helsa til knøttsmå marine arter, takket være kunstig intelligens. Systemet har redusert analysetiden fra 10-15 minutter til 2-3 sekunder.
Universell utforming gjelder ikke bare infrastruktur. I prosjektet JodaBook er personer med demens og psykisk utviklingshemming med på å utvikle sin egen sosiale app.
Estimater tilsier at innen 2025 vil 75 milliarder produkter kommunisere og snakke sammen. Samtidig stoler vi ikke på at produktene er trygge eller ivaretar personvernet vårt.
Store prosjekter i kunnskapsmiljøer tjener på å tone ned strikte koordineringsmetoder til fordel for samtaler og møter, ifølge ny studie.
Nå vil forskerne utvikle teknologi som kan hjelpe skiløpere med å velge den perfekte teknikk, ut fra terreng og hastighet.