Norsk sikkerhetspatent på alle grenseoverganger i USA
Registrering og lagring av millioner av fingeravtrykk gir stor risiko. Forskere jakter stadig på nye og bedre sikkerhetsløsninger for å beskytte deg.
Registrering og lagring av millioner av fingeravtrykk gir stor risiko. Forskere jakter stadig på nye og bedre sikkerhetsløsninger for å beskytte deg.
Fiberoptikk brukes for eksempel til å overføre lys i kabler og gi oss internett. Men nye oppdagelser gir nye muligheter.
Hvordan kan fartøyer som ferdes i Arktis holde seg i ro når havisen presser dem i ulike retninger?
Trådløse nettverk av sensorer som skal forebygge gruve-eksplosjoner, er en verdensnyhet. Det skal nå utvikles i et samarbeidsprosjekt mellom Norge og Sør-Afrika.
Amerikanske myndigheters granskning fastslår nå at pacemakere og implanterte hjertestartere “på nett” har farlige sikkerhetshull.
Forsvarsutvalg går for massiv data-avlytting, en utett mur som vil svekke personvernet og kan true digitaliseringsbølgen.
I Japan brukes ulike typer robotdresser. Det kan være en robothofte for helsearbeidere som løfter tungt slik at ryggen skånes, eller robotdresser som kan hjelpe eldre og handikappede til å gå istedenfor å sitte i rullestol. NTNU satser på mer samarbeid med Japan.
Dynamisk posisjonering sørger for at et skip ligger i ro over et gitt punkt – selv i kraftig vind på røff sjø. 55 år etter at verdens første skip med dynamisk posisjonering ble sjøsatt, har forskere fått et eget fartøy med et DP-system der forskningen deres kan testes ut.
I Japan lages det roboter som ligner på mennesker. Det eneste de skal er å gjøre mennesker glade. Snart vil roboter hjelpe barna våre med lekser, være selskap for eldre – eller være din kollega.
Å bruke en smarttelefon er ingen enkel sak for eldre mennesker med dårlig finmotorikk, eller lettere funksjonshemminger. En oppfinnsom ingeniør og forskere tok derfor saken i egne hender. Nå skal en helt ny telefonløsning ut på markedet.
Smarttelefonen kan bli en hjelper for eldre som ramler i hjemmet. Den kan fange opp lyden av fall på fem meters avstand. Dermed er ikke eldre avhengig av å ha fallteknologien på kroppen.
En forsker og et student-team står bak systemet Colorophone som oversetter farger til lyd. Nå er prosjektet nominert til en internasjonal pris i studentinnovasjon.
Om alle personbiler i Norge tar i bruk fartsvarslingssystemet ISA vil det kunne redusere både fartsnivået og klimautslippene, konkluderer ny rapport. Lavere fartsnivå gir også færre drepte og hardt skadde i trafikken.
Et team av norske, franske og australske forskere er de første i verden som har klart å måle effekten av strålene som treffer hver enkelt kreftcelle. Det gjør at strålebehandlingen kan skreddersys for hver svulst og dermed bli mer effektiv.
Datasystemer er som oss: møter veggen når de får for mye å gjøre. Snart blir det lettere å gi dem kapasiteten de trenger.
Kampanjer for datasikkerhet kan virke mot sin hensikt for en del arbeidstakere.
Bedriften Noen AS kurser egne veiledere for at de skal få et nært forhold til sine demenspasienter. Målet er økt livskvalitet. Et IT-verktøy utviklet av forskere skal hjelpe bedriften å dokumentere at de har satset riktig.
Flytting av hodearbeid til lavkostland gir ikke nødvendigvis gevinst. En bedrift som forsøkte, har blødd i fem år.
Trygghetsalarmer skal bidra til at du og jeg kan bo hjemme lenger. Nå har systemet vært under forskernes luper med mål om forbedring.
3D-fingeravtrykk kan avsløre svindlere. Det vil også kunne gjøre grenseoverganger og passkontroller tryggere og raskere.
En anatomisk oppdagelse kombinert med norsk ultralydteknologi, kan både redde liv og hindre hjerneskader.
Trondheimsfjorden blir verdens første teknologiske tumleplass for førerløse fartøy som ferdes under, på og over vannoverflata.
Helt siden forrige århundreskifte har biologer og havforskere trodd at det var lite aktivitet i polare strøk i mørketiden, og at regionen nærmest var en «biologisk ørken». De tok grundig feil.
Personer med cystisk fibrose trenger hjelp til riktig ernæring, inntak av enzymer og stadige påminnelser. Forskere utvikler nå et digitalt støtteverktøy for egen mestring, men jobben er ikke lett.