Bærekraftige bygg på en-to-tre
Arkitektstudenter setter spor etter seg både i Norge og i utlandet. I løpet av få uker bygger de flere fullskala og bærekraftige bygg.
Arkitektstudenter setter spor etter seg både i Norge og i utlandet. I løpet av få uker bygger de flere fullskala og bærekraftige bygg.
For over 100 år siden sto visjonære og samfunnsengasjerte mennesker i bresjen for et banebrytende prosjekt i Trondheim. Trondhjems Kooperative Boligselskap på Rosenborg er en ganske ukjent perle.
Hvor klimavennlig er byutviklingen i din kommune? Et nytt verktøy hjelper planleggere med å sammenlikne alternativer.
Hvordan kan vi øke forståelsen og engasjementet for miljøvennlig arkitektur? Mye tyder på at visualisering ved hjelp av AR kan hjelpe oss.
Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.
Regn forårsaker stadig større skader på bygninger i Norge. Men statens gjennomgang av den byggtekniske forskriften står like fullt på stedet hvil.
Erfaringer fra Trondheim viser hvordan norske kommuner kan bidra til rimelige utleieboliger med forutsigbare leieforhold. Samarbeid med non profit-organisasjoner og ideelle stiftelser kan være en vei å gå.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
Angst og depresjon er blant de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjon i Norge. Men riktig utforming av arbeidsplasser kan få psykisk syke tilbake i jobb, viser forskning.
3D-printing kan gjøre byggenæringen mer miljøvennlig og mer lønnsom, og samtidig gi oss bedre kvalitet på byggene, ifølge SINTEF. De vil ha de største aktørene på banen gjennom en idékonkurranse.
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.
Det bygges blokkleiligheter som aldri før i Norge, med en fortetting som kan gjøre det utfordrende å skape gode rom, inne og ute. Hva må til for å sikre bokvaliteten?
Noen tror staten sløser med både penger og tid når den investerer i noe stort. Men staten er faktisk slett ikke verst.
Se for deg at du hver morgen tar heisen femti etasjer ned i bakken for å gå på kontoret. Det blir hverdagen for tusenvis av mennesker i Singapore om få år. Men hva skal til for at det skal oppleves som både trygt og trivelig? Norske forskere har sett på saken.
Teknologisk er det fullt mulig å utvikle smarte og energipositive byer, men lovverket henger etter, viser rapport fra EU-prosjektet +CityxChange.
Skal en bolig for personer som sliter med rus og psyke oppleves som verdig, bør den ha tradisjonell rominndeling. Følelsen av å ha et ordentlig hjem gir mer stabile liv, konkluderer ny studie.
Det bygges mye og det bygges på få kvadrat. Men kravene til tilgjengelighet på bad og soverom gjelder uansett størrelsen på leiligheten. Det har gjort stua til et “restareal” med lav kvalitet i mange moderne leiligheter, sier arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus.
Selv Norge, som fyrer grønt, kan krympe Europas CO2-utslipp ved å bygge nullutslippsområder. Denne kuren kan også gi lavere vekst i nettleien.
Ifølge ny forskning kan tretak bygges både lengre og flatere enn det som er anbefalt i dag. Det er en god klimanyhet.
Ikke bare pilegrimer tiltrekkes Nidarosdomen. Det gjør også forskere, som finner svar på uløste gåter som ligger i de gamle steinene og i arkitekturen.
Mer nedbør har gitt tak med beplantning status som klimatiltak. Men hvor mye nedbør tar de egentlig opp, og finnes det alternativ? Norske forskere er på saken.
Redusert energibruk, bedre bomiljø og et arkitektonisk løft gjennom å kombinere nytt og gammelt? Fullt mulig. Forskere har oppskriften.