– Stua har blitt vår tids “reste-areal”

– Stua skal ikke være et “tar det som ble igjen-areal”. Den er ment å være boligens hjerte. Her skal vi møtes, her skal vi spise og her skal vi slappe av. En god bolig er viktig for livskvaliteten, fastslår arkitekt og seniorrådgiver Anders Kirkhus i SINTEF.

Nå har Kirkhus bidratt i jobben med å revidere anvisningen «Stue i boliger» som er en del av SINTEF sin Byggforskserie. Her konkluderes det nettopp med at det også bør stilles krav til kvalitet på arkitekturen, gjennom konkrete råd og tiltak.

Presset for å bygge små leiligheter har  gått på bokvaliteten løs, mener SINTEF-rådgiveren: Et eksempel er at åpen kjøkkenløsning har blitt den nye standarden. I noen leiligheter er stua så liten at man må velge mellom sofa og spiseplass – om man skal sitte ned og spise ved et bord, eller om man skal sette seg behagelig for å se tv. Det er ikke plass til begge møblene i stua.

Bedre tilgjengelighet, dårligere bo-kvalitet

Lite funksjonelle stuerom er et gjennomgående kvalitetsproblem i små leiligheter i dag, ifølge Kirkhus. Han trekker fram paradokset om at Husbankens minstekrav om størrelse på “vanlig toroms” var på 50 m² i den fattige etterkrigstida.

– Vi har aldri vært så rike som nå, allikevel har vi redusert størrelsen på det som regnes som en grei toroms til 35 m². Det setter høye krav til god arkitektur.

Det er konkrete krav til innredning og betjeningsareal i baderom og soverom. Det er bra at utbyggerne oppfyller disse tilgjengelighetskravene. Samtidig er det bare overordnede funksjonskrav til stua. Det blir stusselig når utbyggerne kun forholder seg til kravene for bad og soverom, uten å tenke på den helhetlige planløsningen.

– Det går på bekostning av boligens viktigste rom – stua! Jeg tror alle hadde satt pris på om leiligheter i større grad hadde vært utformet ut fra en helhetlig kvalitetsvurdering, sier arkitekten og SINTEF-rådgiveren.

Ikke et nytt problem

I en rapport fra Norsk Institutt for by- og regionsforskning (NIBR) konkluderte forskere allerede i 2012 med at dagens små boliger har en rekke mangler når det gjelder brukbarhet, både for funksjonsfriske og funksjonshemmede. Rapporten trekker blant annet fram:

• At leilighetene virker overmøblerte
• At de oppleves som trange
• At man må velge om man skal ha sofa eller spisebord i stuen
• At små og moderne leiligheter i praksis er lite egnet for rullestol pga størrelsen, selv om de oppfyller forskriftskravene til tilgjengelighet.

Et annet problem studien påpeker er at denne typen små leiligheter også skaper ustabile bomiljø, fordi mange bruker dem som “midlertidige boliger” til de har råd til å flytte til noe større. Mange småleiligheter er også utleieobjekter.

Det er altså mange gode grunner til å tenke mer på kvalitet i utformingen av små leiligheter – med egnet stueareal.

– Det går på bekostning av boligens viktigste rom – stua! Jeg tror alle hadde satt pris på om leiligheter i større grad hadde vært utformet ut fra en helhetlig kvalitetsvurdering. – Anders Kirkhus, arkitekt og seniorrådgiver i SINTEF.

Her er kravene som bør stilles til utbyggerne

Nå har Kirkhus bidratt i jobben med å revidere anvisningen “Stue i boliger” som er en del av SINTEF sin Byggforskserie. Her konkluderes det nettopp med at det også bør stilles krav til kvalitet på arkitekturen, blant annet at:

• Det bør være mulig å møblere en stue på flere måter, uten at dette hindrer naturlige passasjer.
• SINTEF anbefaler også at vinduene plasseres slik at det er mulig med en midlertidig eller permanent deling av rommet.
• En annen god løsning er at leiligheten bygges med et oppholdsrom i tilknytning til stua, som kan fungere som en utvidelse av den.
• I tillegg anbefaler SINTEF at det i små leiligheter bør bygges med større romhøyde og med vekt på dagslystilgang og utsyn.

  – En økning av romhøyden til for eksempel 2,7 m, vil gi rommet luftighet og bety mye for romfølelsen. Ekstra romhøyde gjør det også mulig å sette inn høye vinduer som slipper dagslyset langt inn i rommet, presiserer arkitekten.