I dag finnes det ikke spesialfartøy for tarehøsting. Dermed går høstinga sakte og blir kostbar. Nå utvikles et fartøy som kan høste over ti ganger så raskt. Det skal bidra til å gjøre industriell taredyrking mulig i stor skala.
Også elektriske motorer kan lages mer miljøvennlig. En oppstartsbedrift er på saken.
Oftest blir det ikke noe av selskaper som kommersialiserer forskning. Men de få som lykkes kan til gjengjeld bli virkelig store.
En slangerobot skal snart avlaste dykkere og miniubåter i Nordsjøen. Men først skal den testes i Trondheimsfjorden.
For å kunne reise til Mars må astronautene dyrke sin egen mat. NTNU lager blomsterpottene for dyrking i verdensrommet. Nå har det blitt gjennomført forsøk med salat. Snart blir det bønnedyrking.
Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
En liten, norskutviklet dings skal blant annet brukes i kampen mot miljøsynderen ghost-fishing: tapte eller glemte fiskeredskaper.
Først skulle kartet vise veien for studenter i Trondheim. Nå viser MazeMap veien for folk på fem kontinenter.
Blue Impact startet som et miljøprosjekt i SINTEF. Nå blir det egen bedrift.
Den kan høres futuristisk ut. Men de fleste av oss bruker teknologien allerede, uten å være klar over det. Dette er nemlig små, mekaniske systemer med elementer på godt under en halv millimeter. Norske forskere står bak teknologien som nå “brukes til alt mulig”.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
Nylig fikk et internasjonalt forskerteam flere førerløse båter og undervannsfartøy fra ulike leverandører til å kommunisere og samarbeide i en og samme marine operasjon.
Energiforbruket til en halv million husstander. Så mye forsvinner på veien fra produsentene til oss forbrukere. Men noe kan gjøres.
Snart skal prototypen for verdens første førerløse ferge være ferdig utviklet i Trondheim. Forskerne melder om stor interesse og øyner et teknologieventyr.
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
For å holde norske solceller på verdenstoppen når det gjelder kvalitet, trengs sensorer som kan se det usynlige.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
Et nytt 3D-kamera avslører hvordan fiskene har det, hvor fort de svømmer og hvor mye de veier. Ved å ta bilder i tre dimensjoner kan fiskerne og fiskeoppdretterne få vite mye mer om fisken.
Det vi gjør, kan bakteriene (kanskje) gjøre bedre. Som å lage miljøvennelig sement, for eksempel.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Med sin nye mikrofon for stemmestyring håper SINTEF-knoppskuddet sensiBel å bli et norsk industrieventyr.