I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.
Vi kan spare klimaet mye om vi går over fra kull til naturgass. Og vi kan skrinlegge bekymringene for negativ klimaeffekt av metanutslipp fra gassproduksjon, mener forskere.
Havvind kan forsyne oljeplattformer med kraft, også når det ikke blåser. For nå vil norske fagfolk lage verdens første havanlegg for produksjon og lagring av hydrogen: Sjøbaserte “gigantbatterier”.
Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser en studie fra SINTEF.
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
Skal norsk vannkraft og naturgass ha en rolle i det europeiske kraftmarked i 2050, trengs en ny og felles europeisk politikk. Dette går fram av en ny studie.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
Den veier 10 tonn og er utviklet av amerikanske ingeniører på oppdrag fra norske forskere. Mastodonten som har fått navnet Polyax-rocker’n, skal gjenskape de geologiske spenningene som virker i oljereservoarer – med superpresisjon.
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Målet er å finne ut hvordan isen påvirker konstruksjoner, og omvendt, under de til tider svært tøffe forholdene i Arktis.
En ny teknologi for CO2 fangst testes ut i Trondheim. Den er mindre energikrevende enn mange andre metoder, fordi den splitter forbrenningsprosessen i to. Og avgassen består kun av vanndamp og ren CO2.
Samarbeid på tvers av bransjer må til for å utvikle ny teknologi.
Naturens evne til å reparere seg selv kan krympe gigantregning skattebetalerne vil få når oljebrønnene skal plugges igjen.
Lei av folk som sier at klimakrisa ikke er reell? Her er ti av klimaforskernes bevis for at jorda blir varmere av menneskeskapte CO2-utslipp.
Teknologi som omgjør klabbeføre til tørrsnø i undersjøiske “løyper”, kan snart kutte kostnader og karbonutslipp på sokkelen.
Gjennom å designe dråper ved hjelp av leire og litt salt i vannet, har forskere utvidet fysikkens naturlige muligheter. Dette kan trolig brukes til alt fra å øke oljeutvinning til å lage sminke og mat.
Framtidas oljearbeidere vil kanskje måle noen milliontedels millimeter på strømpelesten – og gi oss olje som i dag forblir i reservoaret.
Gassbrønner klarer seg lenger enn forventet før de må ha fordyrende hjelp mot alderdommen, viser norske lab-forsøk.
Plattformene på norsk sokkel bruker like mye strøm som en stor norsk by – på å løfte vann opp til plattformdekket og frakte kjemikalier ned.
Japan kan virke langt fra Arktis, men landet har lenge vært et aktivt medlem av det globale forskersamfunnet i å studere alt fra marine økosystemer til forurensning i Arktis. I juni møtes nordmenn og japanere for å presentere forskningsresultater og bygge partnerskap.
– Det grønne skiftet har egentlig ikke begynt, sier førsteamanuensis Espen Moe. 278 nye vindturbiner i Trøndelag monner lite, men er en begynnelse.
Norsk teknologi gjør det mulig å utvinne gassfunn på ekstreme vanndyp i Tanzania uten plattformer. Kostnadsgevinsten øker sjansen for at feltene blir lønnsomme – og at det fattige landet får gassdrømmen oppfylt.
Metanhydrater er en potensiell energikilde. De er også en kilde til metan – en drivhusgass som er 20 ganger verre enn CO2. Tør vi røre dem?