Bilde tatt fra boredekk på oljeplattform, ned mot sjøoverflaten. Masse stag pluss borestreng med borekrone, strekker seg nedover mot vannet.
På norsk sokkel er det boret tusenvis av brønner, som alle må være skikkelig forseglet den dagen feltene stenges. Anslag viser at dette vil koste flere hundre milliarder kroner med dagens teknologi. Men nå ser det ut til at naturen kan krympe denne regningen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Kjetil Eide / Statoil

Naturen krymper kjemperegning

  • Publisert 13.01.17

Naturens evne til å reparere seg selv kan krympe gigantregning skattebetalerne vil få når oljebrønnene skal plugges igjen.

Portrett av mann med grått hår, briller og bart.

Erling Fjær er sjefforsker ved SINTEF Petroleum.

Av Erling Fjær, sjefforsker, Sintef

Oljeindustrien har påført norsk natur tusenvis av sår i form av brønner; små hull gjennom fjellformasjoner ned til rike olje- og gassreserver. Før sokkelen forlates, må sårene leges. Norge er forespeilt en komplisert og rådyr behandling. Noen prisanslag tilsvarer 20 vinterolympiader, og regningen får fellesskapet. Men nå viser det seg at naturen selv leger mange av sårene – gratis.

Må forsegles

I millioner av år har norsk olje og gass ligget godt innpakket under kilometertykke lag av tett skifer. Brønnene bryter denne forseglingen. De gir oss tilgang til rikdom. Men de utgjør også åpne passasjer som noen ganger har gitt utslipp av olje og gass.

De fleste brønnene har vært lekkasjefrie. Men hva skjer etter nedstengning av oljefelt – epoken Norge nærmer seg? En tredel av oljen og gassen vil være igjen. Pluss brønnene. De må forsegles skikkelig før feltene stenges. Ellers risikerer vi svære fremtidige penge- og miljøkostnader. Staten setter derfor strenge krav til forsegling av brønner som forlates, og dette tar oljeindustrien på alvor.

Tidkrevende og dyrt

En oljebrønn er et hull som fôres med et stålrør. Inni røret er det produksjonsrør, ventiler og annet utstyr. Langs noen deler av brønnen er hulrommet mellom stålrøret og det omkringliggende berget fylt med sement. Dette for å forhindre lekkasje av gass eller olje langs brønnen.

Langs store deler av brønnen blir dette hulrommet imidlertid stående åpent når brønnen ferdigstilles. Det vanlige når brønner forlates, er å fylle kritiske deler av disse hulrommene med sement. Dette er tidkrevende, og dermed dyrt. 

Noen skifertyper lukker hulrom selv

Men nå viser det seg at noen skifertyper er slik at de kryper inn og lukker hulrommet av seg selv, omtrent som når et sår gror. Der dette skjer, kan store kostnader spares. “Legeregningen” for den tradisjonelle behandlingen er nemlig skyhøy.

Det er anslått at 15 rigger må jobbe kontinuerlig i 40 år for å gjøre forseglingsjobben på norsk sokkel med dagens teknologi. Dette vil koste flere hundre milliarder kroner. Med skatteregimet på norsk sokkel, må i praksis staten betale 80 prosent av kostnadene.

Tusen ganger tettere enn sement

Nå ser det altså ut til at naturen kan krympe regningen, og mer enn det; trolig kan naturen gjøre jobben enda bedre enn sementen. Det er nemlig grunn til å tro at brønnseksjoner som forsegles av naturen, har bedre utsikter til å unngå fremtidige lekkasjer enn sementforseglede seksjoner. Dette dels fordi skifer er tusen ganger tettere enn sement, dels fordi forvitringsproblemer unngås.

Norsk Hydro O&G, og senere Statoil, har vært en pioner i arbeidet med å utnytte denne effekten. Men forseglingsprosessen er ikke fullt ut forstått ennå. Derfor finnes heller ingen etablert metode for å framskynde den der den ikke skjer av seg selv.

Studerer viktige mekanismer

I et forskningsprosjekt studerer vi i Sintef mekanismene som bidrar til, eventuelt forhindrer, den naturlige forseglingen. Et viktig mål er å finne metoder som kan forutsi om den naturlige prosessen aktiveres og fullføres, pluss metoder som kan hjelpe naturen med å få dette til, slik at sementering kan unngås.

Studien viser at utfallet påvirkes av flere forhold. Det ser også ut til at visse betingelser kan blokkere for prosessen. I studien ønsker vi derfor også å finne ut hvordan vi kan forhindre at brønner får slike egenskaper under ferdigstillingen. 

Rimelig verifisering

Studien kombinerer teoretisk arbeid og laboratorietester og gjennomføres i samarbeid med NTNU og Universitetet i Minnesota. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd og seks oljeselskap.

Skal naturen brukes som forseglingshjelper, trengs også rimelige metoder som kan verifisere at forseglingen er fullført. Et tilknyttet Sintef-prosjekt, finansiert av de samme aktørene, skal forbedre tolkningen av data fra måleinstrumenter som benyttes til denne oppgaven. 

I mange tilfeller kan altså naturen, kanskje med litt hjelp, hele sårene vi mennesker har etterlatt oss i geologiske lag på havbunnen. Vi må bare være sikre på at kuren er effektiv.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 13. januar 2017 og gjengis her med tillatelse fra DN.