– Tvilsomt at Norge blir Europas grønne batteri
Skal norsk vannkraft og naturgass ha en rolle i det europeiske kraftmarked i 2050, trengs en ny og felles europeisk politikk. Dette går fram av en ny studie.
Tilgangen på kraft i det europeiske markedet varierer. Her kan Norge bidra.
– Vi har reservoarer med stor lagerkapasitet og kan bistå med fleksible strømleveranser, både av vannkraft og naturgass, viser vår analyse. Det er derimot tvilsomt at det vil bli investert i eksportkabler og annen rørinfrastruktur. Dette er nødvendig hvis Norge skal kunne eksportere vannkraft og naturgass til Europa, hevder NTNU-professor Asgeir Tomasgard.
– Uten felles europeisk politikk er det tvilsomt at Norge vil bli et grønt batteri for Europa i 2050, sier Tomasgard. Foto: Mona Sprenger
Han mener at det samarbeides for lite om den langsiktige utviklingen av energisystemet.
Studien har sett på potensialet for å kunne levere energi raskt og i stor skala, når Europa trenger det. Den er utført av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies). Dette er et av flere tema som denne uken her blir belyst på konferansen Energy Transition i Trondheim.
Fleksibel og godt egnet
Det har blitt gjort mange scenario-studier av det europeiske kraftmarkedet frem mot 2050. De fleste av disse viser at fossil energi i kraftproduksjonene vil bli byttet ut med store mengder variable, fornybare kilder som vind og sol. Disse lar seg ikke så lett regulere. Det vil derfor oppstå korte til lengre perioder med underskudd- eller overskuddsenergi i energimarkedet.
Her kan Norge med naturgass og vannkraft bidra til å jevne ut variasjonene i det europeiske kraftmarkedet. Det mener så vel norske myndigheter som norsk kraftbransje, som i mange år har ivret for at Norge skal bli Europas ”grønne batteri”.
– Norsk vannkraft er fleksibel og godt egnet til å takle denne variasjonen, hovedsakelig på grunn av den store lagerkapasiteten vi har i de norske reservoarene, sier Magnus Korpås ved NTNU.
Balansekraft fra norsk naturgass
Vannkraftens evne til å balansere behovet for kraft, er velkjent, men potensialet for å gi samme type tjenester i naturgass-systemene er potensielt like høyt, ifølge studien.
– Det er mindre kjent at naturgass kan spille en rolle i dette å kjapt levere energi til det europeiske kraftmarkedet når behovet er der, det som kalles å være en fleksibilitets-leverandør, sier Tomasgard.
Tradisjonelt har man vært opptatt av leveransesikkerhet og produksjonsmål i naturgass-systemet.
– I framtiden vil verdien av gass som fleksibilitets-leverandør kunne øke. Dette vil kunne åpne for nye forretningsmuligheter for Norge, der større deler av fleksibiliteten i produksjons-, lagrings- og transportsystemet kan tilbys i markedet.
Nye forretningsmuligheter
Det kan ligge en potensielt stor verdi i å utnytte kommersielt fleksibiliteten i verdikjeden til naturgass i årene framover, ifølge studien.
– Vi ser at etterspørselen sannsynligvis vil bli mer variabel i tiden som kommer. Her kan Norge spille en rolle ved å levere fleksibilitet. Det vil potensielt kunne øke verdien på naturgassen, mener Kjetil Midthun, forsker ved SINTEF.
Saken fortsetter under bildet.
Det kan ligge en potensielt stor verdi i å utnytte kommersielt fleksibiliteten i verdikjeden til naturgass i årene framover. Kårstø. Illfoto fra Kårstø, tatt av Harald Pettersen, Statoil
Gass transporteres og lagres i rør. Gasslagring foregår slik: Kompressorer brukes til å dytte gass inn i røret i Nordsjøen. Det er en trykkforskjell til enden av røret i Europa. Ved å regulere trykkdifferansen kan man styre hvor mye gass man tar ut i løpet av en dag. Derfor kan rør fungere som lager.
I dag finnes det ikke kommersielle tjenester for å utnytte rørlagring til disse formålene.
– Disse tjenestene må defineres og regler utformes dersom dette skal realiseres, sier Midthun.
Det lønner seg også å bygge ut mer fornybar energi i Norge.
– Det vil være gunstig sammenlignet med europeiske alternativer, mener Korpås.
I dag går regningen til strømkundene
I dag finansieres nettinvesteringer av norske strømkunder som betaler nettavgift.
Tomasgard setter spørsmålstegn ved om norske strømkunder også skal betale for at det blir bygget nye kabler og annen infrastruktur til Europa. Dette er jo kun drevet av markedsinteresser.
– Norge må ta en aktiv rolle
Studien anbefaler et styrket samarbeid mellom Norge og EU om både investeringer og framtidig marked.
– Hvis Norge investerer i kabel, må vi være sikker på at noen vil kjøpe energi eller fleksibilitetstjenester. Aktuelle virkemidler er utvikling av langsiktige kontrakter med kjøpere og avtaler om infrastruktur – med risikodeling mellom de som skal selge og de som skal kjøpe, sier Tomasgard.
Han understreker at det her er en stor styringsutfordring som må løses.
– Her bør Norge ta en aktiv rolle, for å sikre at det blir en felles europeisk politikk:
For kraft må den politiske risikoen ved manglende samarbeid om investeringer, fjernes.
For gass må nye forretningsmodeller, kommersielle vilkår og lovgivning for bruk av fleksibilitet i verdikjeden, vurderes. Dette inkluderer rør-infrastrukur som fleksibilitetslager.
– Uten felles europeisk politikk er det tvilsomt at Norge vil bli et grønt batteri for Europa i 2050, sier Tomasgard.
