Bygde bølgekraftverk av fiskebåt
Kan en utdanket fiskebåt gjøre nytten som kraftverk? Javisst. Nå er verdens første eksemplar ankret opp på Stadthavet, for å produsere strøm av havets egne krefter.

Kan en utdanket fiskebåt gjøre nytten som kraftverk? Javisst. Nå er verdens første eksemplar ankret opp på Stadthavet, for å produsere strøm av havets egne krefter.
Klimaendringene vil føre til vann-mangel i store deler av Afrika. Men det finnes håp – på afrikanske hustak.
Hvordan kan du beskytte hjemmet ditt mot klimaendringer og ekstremvær? Hjelpen er bare noen tastetrykk unna.
Regjeringa ønsker at vi skal fyre mer med ved. Samtidig skal nye hus helst være passivhus, med minst mulig behov for oppvarming. Da trenger vi nye typer ovner.
Den usedvanlig varme vinteren på Svalbard i 2012 førte til rekordregn, skred og uvanlige isforhold. En ny tverrfaglig rapport tar for seg hvordan ekstremværet virket inn på både dyr og mennesker, miljø og infrastruktur.
Fuglefjør kan brukast til å finne ut i kor stor grad rovfuglar er råka av nye miljøgifter. Forskar skal samle fjør og blodprøvar frå verna fugleungar i reiret, tatt før dei er flygedyktige.
Kunst kan påvirke følelsene. Kan samtidskunst bidra til at vi legger om vanene våre og lever mer miljøvennlig?
Europeiske forskningsmiljøer som jobber med karbonfangst og -lagring, har gjort mye av det samme uten å vite om hverandre. Nå skal Norge koordinere ny struktur for samarbeid.
Spurvefugler kan brukes som tegn på om det går godt eller dårlig med miljøet. Mangfoldet i granskogen er det samme nå som i 1960-årene.
Norske hus kan ikke lenger utformes likt på Vestlandet og Østlandet. Byggeskikken må være lokal og tilpasse seg det lokale klimaet, sier forskere.
Den biologiske pumpen i havet antas å ha stor betydning for klimaregnestykkene. Nå skal flere havområder undersøkes.
Det er håp for klimaet, selv om en verdensomfattende klima-avtale skulle utebli. For togradersmålet kan nås også med regionale grep, viser ny rapport.
FNs klimapanel mener det kan bli enda dyrere å bremse klimaendringene om vi ikke handler nå. Men noen nyheter er gode.
Klimaforskere oppsummerer de viktigste funnene fra den tredje delen av den nye rapporten fra FNs klimapanel.
Klimagassutslippene fra i dag vil påvirke våre etterkommere i minst 1000 år fremover.
Når FNs klimapanel IPCC slipper sin nyeste rapport 13. april, har NTNU-professor Edgar Hertwich bidratt med fem sider. Han har vært en av hovedforfatterne bak kapittelet om energisystemer.
Hun doper solcellene slik at de kan fungere 50 prosent bedre enn dagens, og mener at ubehagelige tiltak må til for å bremse klimaendringene.
Karbonfangst og -lagring er avgjørende om EUs klimamål skal nås. Omfattende pengestøtte fra myndighetene er helt nødvendig for å ta i bruk nødvendig teknologi.
– Politikerne kjenner alle tall og fakta om energi og klima, men vegrer seg mot forskning og energialternativer.
Varmere klima og en ny art kan føre til at pollensesongen i Norge blir mye lengre enn vi har vært vant til. I verste fall fra februar til oktober.
Miljøinformasjon om CO2, svevestøv og pollen skal ikke bare samles inn av noen få målestasjoner. Nå skal syklister, bussjåfører og hvermannsen i Oslo delta.
Etiopiarane har knapt med ved og straum. I framtida kan dei bake sitt daglege brød på solomn.
Et nytt verktøy bidrar til å finne svar på hvordan ny teknologi påvirker samfunnet og naturen.
Byer består av bygninger, veier, gatelys og avløpsrør. Men de består også at metall – mye metall.