Pollen fra hassel kom tidlig i år. Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Pollensesongen blir lengre i Norge

Varmere klima og en ny art kan føre til at pollensesongen i Norge blir mye lengre enn vi har vært vant til. I verste fall fra februar til oktober.

POLLENSESONGEN: Takket være varmværet i vinter begynte pollensesongen ekstra tidlig i år. Pollen fra or og hassel ble funnet i lufta i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal allerede i begynnelsen av februar, en hel måned tidligere enn normalt.

Hallvard Ramfjord er pollenanalytiker med arbeidsplass ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og har mange års erfaring med å gjøre hverdagen litt enklere for allergikere ved å varsle fra når ulike typer pollen er i lufta.

Sørgepil. Ser du fuglen? Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Sørgepil. Ser du fuglen? Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Tidligere er en trend

Det er en trend over den siste 30-årsperioden at pollensesongen starter tidligere og tidligere for hvert år. Nettopp hassel og or begynner pollensesongen, i hvert fall den delen av den som kan være plagsom for folk. Deretter følger pil, vier og selje. Bjørkepollenet kommer i Trøndelag normalt rundt 2. mai, og gresspollenet rundt 10. juni. Men det er altså ikke så forutsigbart, da mye avhenger av værforholdene før og under blomstringsstarten.

Årets sesongstart ble ikke helt rekord. Forskerne regner starten i dager etter 1. januar. Rekorden ble satt i 2005 med første spor av pollen på dag 38, altså 7. februar. I år begynte den to dager senere.

Rundt 900.000 nordmenn har pollenallergi i en eller annen form, og pollenvarslingen er blant de fremste våpnene vi har. Pollenvarslingen i Norge er sikret statlig finansiering nå, men fremdeles drives den offisielt av Norges Astma- og Allergiforbund.

Hallvard Ramfjord. Foto: NTNU

Hallvard Ramfjord. Foto: NTNU

Prøver tas fra 12 pollenstasjoner eller -feller spredt rundt omkring i landet. Kanskje ikke ideelt plassert fra en forskers synspunkt, men i nærheten av konsentrasjoner av folk. I Trondheim står fella inne på området til NTNU.

Konsentrasjonen av pollen spiller selvsagt også en stor rolle. I Trondheim er konsentrasjonen i år den nest høyeste som er målt de siste årene.

Artsgjenkjenning

Pollen fra ulike arter er selvsagt ikke utviklet som de er for å plage vettet og helsa av allergikere. Det folk reagerer på er aminosyrer og proteiner i pollenet. Disse stoffene er egentlig der for at artsfeller skal kjenne dem igjen.

Når pollen fra for eksempel or lander på en hunnblomst hos hassel, blir det øyeblikkelig avvist. Og omvendt. Men havner pollenet hos rett art, blir aminosyrene og proteinene gjenkjent, og det er befruktningsmuligheter.

Les også: Nå skal du og jeg overvåke miljøet

Ny art

Burot er arten som normalt har avsluttet pollensesongen, i hvert fall i Sør-Norge, med begynnelse i juli og avslutning rundt 20. august. Sånn trenger det ikke å bli i framtida.

Beiskambrosia er en ny art i Norge. Den kan forlenge pollensesongen til oktober. Foto: Photos.com

Beiskambrosia er en ny art i Norge. Den kan forlenge pollensesongen til oktober. Foto: Photos.com

En for oss ny art er beiskambrosia, en slektning av burot som blomstrer så sent som i september.

Beiskambrosia kom til Europa i forrige århundre, antakelig med importerte frø, og sprer seg for tida på vei nordover i Europa. Den er for lengst etablert i Sør-Sverige, og er funnet i Norge.

Foreløpig ser det ut til å være for kaldt her. Det trenger ikke vare dersom arten genetisk tilpasser seg våre forhold.

«Skrekk-pollen» ble overskriften i en av landets største aviser da Ramfjord stille og forsiktig fortalte om beiskambrosias utbredelse for noen år siden. Fullt så ille er det langt ifra, og Ramfjord mener bare at det kan være grunn til å holde et øye med arten. Pollensesongen kan nemlig bli forlenget til fram mot oktober om den slår seg til her til lands. Foreløpig er det lite annet å gjøre for de fleste av oss enn å vente og se.