Det siste tiåret har sett en rekordartet vekst i klimagasskonsentrasjoner i atmosfæren som følge av en global økning i utslippene. Foto: Thinkstock

Kjølig klima – ren planet

FNs klimapanel mener det kan bli enda dyrere å bremse klimaendringene om vi ikke handler nå. Men noen nyheter er gode.

Stadig økende utslipp av drivhusgasser og et potensielt behov for å distribuere uprøvde og dyre klimateknologier – er bare to av de mange dårlige nyhetene i FNs klimapanels (IPCC) nye rapport om hvordan vi kan motvirke klimaendringene , utgitt den 13. april.

Men det er gode nyheter gjemt i de dårlige. Hvis vi iverksetter tiltak for å kjøle ned planeten, kan vi også forvente å få renere luft, spesielt i Kina, ifølge professor Edgar Hertwich fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hertwich var en av de ledende forfatterne av kapittelet om energisystemer i rapporten.

Edgar Hertwich. Foto: NTNU

Edgar Hertwich. Foto: NTNU

– En av de viktigste årsakene til klimagassutslipp er kullkraft, sier Hertwich.
– Kullfyrte kraftverk produserer mye forurensning, slik at eventuelle tiltak som reduserer vår forbrenning av kull også vil hjelpe oss til å bekjempe luftforurensning.

Dette vil være spesielt viktig for Kina, sier han. Landet har vært plaget av stigende luftforurensning fra kullkraftverk som brukes for å drive deres industrielle ekspansjon. Eksperter anslår at en kvart million mennesker dør for tidlig hvert år i Kina på grunn av luftforurensning fra landets kullfyrte kraftverk.

Hertwich, direktør for NTNUs program for industriell økologi, var en av fire ledende forfattere av IPCC-rapporten fra Norge, sammen med blant andre hans kollega fra samme program, professor Daniel Beat Müller. Müller var en av hovedforfatterne bak kapittelet om menneskelige bosettinger, infrastruktur og arealplanlegging.

Daniel Beat Müller. Foto: NTNU

Daniel Beat Müller. Foto: NTNU

Fem sider, 500 kommentarer

Hertwich’ bidrag som en av de ledende forfatterne utgjør omtrent 5 sider.

Bak disse sidene ligger utallige timer med møter på flere kontinenter, tusenvis av e-post-utvekslinger og to nivåer av gjennomlesninger fra andre forskere og interesserte parter, samt 24 regjeringer, der Hertwich’ arbeid fikk mer enn 500 kommentarer, som hver måtte tas opp til vurdering.

Hertwich bidrag gir et innblikk i den enorme innsatsen som ligger bak å produsere IPCCs rapporter, en del av prisen som må betales for å hjelpe oss å endre vår væremåte. Og som en industriell økolog som Hertwich kan fortelle deg er prisen å bestemme oss for hva slags valg vi vil gjøre for enten å beskytte planetens klima – eller irreversibelt endre det.

Som leder for NTNUs program for industriell økologi, og med alle sine offentlige bidrag til arbeider som IPCCs, er Hertwich’ oppgave å hjelpe folk til å se kostnader og konsekvenser av sine handlinger slik at de kan ta så gode avgjørelser som mulig. Og dermed redde planeten.

En handlingsmeny

Med egne ord er FNs klimapanel «det ledende internasjonale organet for vurdering av klimaendringer». Opprettet av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988, har gruppen gitt ut fire hovedrapporter som presenterer stadig mer tankevekkende vurderinger av hva menneskeheten gjør med klimaet ved å brenne fossilt brensel og slippe klimagasser ut i atmosfæren.

Den femte hovedrapporten blir utgitt i deler. Rapporten fra arbeidsgruppe II om «virkninger, tilpasning og sårbarhet» ble sluppet i slutten av mars. Arbeidsgruppe III publiserte sin rapport 13. april. Den har fått ansvar for å se på løsninger for å dempe de negative virkningene av klimaendringer.

Verden er nå helt i øvre enden av utslippsscenarier som er presentert i tidligere IPCC-rapporter. Foto: NASA

Verden er nå helt i øvre enden av utslippsscenarier som er presentert i tidligere IPCC-rapporter. Foto: NASA

Arbeidsgruppen III-rapporten skiller seg fra de andre IPCC-rapporter fordi den gir verden en oversikt – en meny, hvis du vil – over alle de verktøy vi har til rådighet for å takle det som uten tvil er det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor.

Presserende behov for å kutte utslipp

Selv om Hertwich har tro på vår evne til å takle klimaendringer , er han likevel rask til å påpeke at det siste tiåret har sett en rekordartet vekst i klimagasskonsentrasjoner i atmosfæren som følge av en global økning i utslippene.

Verden er nå helt i øvre enden av utslippsscenarier som er presentert i tidligere IPCC-rapporter, sier Hertwich. Det gir en ny påminnelse om behovet for å handle.

– Det er en klar bekymring for hva vi kaller karbonbudsjett et, sier han.

Verdens forskere har beregnet et karbonbudsjett for planeten, noe som forteller oss hvor mye CO2 vi kan tilføre atmosfæren før vi når konsentrasjoner som er høyere en det som vil varme planeten på uakseptabelt vis. Hvis vi fortsetter å slippe ut klimagasser i samme takt, risikerer vi å overskride karbonbudsjett, med alvorlige konsekvenser.

– Vi forstår nå hvis vi ikke ønsker å gå over grensen, trenger vi å bringe utslippene ned til mer eller mindre null i løpet av de neste 50-60 årene, sier han.

Hvis menneskeheten ikke kontrollerer veksten i klimagassutslippene i det neste tiåret, øker det sannsynligheten for at vi vil trenge «negativ utslippsteknologi», slik som bioenergi med CO2 -fangst og -lagring eller fjerning av CO2 fra atmosfæren, sier han.

– Dette er uprøvde og dyre teknologier som vil påføre fremtidige generasjoner betydelige kostnader, sier han.

Fornybar energi vokser

Men det er gode nyheter også, i hvert fall når det kommer til energikilder, sier Hertwich. Verden gjør betydelige investeringer i fornybar energi, som igjen gjør fornybar energi billigere og enklere å markedsføre.

Verden gjør betydelige investeringer i fornybar energi. Foto: Thinkstock

Verden gjør betydelige investeringer i fornybar energi. Foto: Thinkstock

– Det jeg virkelig fant overraskende er den hastigheten som fornybar kraft har blitt aktuelt, sier Hertwich.

Da den siste IPCC-rapporten ble publisert i 2007, var solenergi mer en nymotens energikilde for personer som var altfor langt fra kraftledninger til å få konvensjonell elektrisitet fra nettet.

– I dag bygger vi store kraftverk som kan forsyne hele byer med fornybar elektrisitet. Hvert år installeres nye anlegg som leverer fornybar energi tilsvarende 100 store kullfyrte kraftverk, sier han. Men vi ikke har begynt å fase ut kullfyrte kraftverk. Det må også skje.

Den gode nyheten er at WG III-rapporten presenterer et bredt spekter av muligheter for handling. Men enda viktigere må beslutningstakere og allmennheten nå vurdere denne informasjonen og bestemme seg for hva de vil gjøre med den, sier han.

– Jeg tror ikke rapporter i seg selv kan gjøre en forskjell, sier Hertwich. – Rapporten i seg selv er ikke årsaken til endringen, men den kan bidra til å hjelpe folk å ta de riktige valgene når de først faktisk er villig til å endre noe.