Norske forskere tror plastsøppel kan brukes som brensel i sementfabrikker i Asia. Hvis det fungerer, kan det være løsningen på to av klodens største miljøproblemer: plast i havet og høyt forbruk av kull.
En verden uten fosfor, er en verden uten liv. Men fosfor er en begrenset ressurs. Derfor gjenvinner forskere den fra kloakk.
Kunstig intelligens kan øke verdiskapingen i flere deler av norsk næringsliv uten at personvern raseres eller at datamaskiner blir sjefen.
Zero Village Bergen vil bli Norges største nullutslippsområde for boliger. Boligfeltet skal produsere mer energi enn det bruker, og det skal tenkes miljø for hele byggets levetid. Det er ett av ni nullutslippsområder i Norge som det forskes på ved forskningssenteret for nullutslippsområder i smarte byer.
Teknologisk er det fullt mulig å utvikle smarte og energipositive byer, men lovverket henger etter, viser rapport fra EU-prosjektet +CityxChange.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Hvordan forsyne folkerike Indonesia, hvor befolkningen er spredt på mer enn 6000 øyer, med fornybar energi?
Norske forskere har utviklet materialet, som kan lage hydrogen ut fra vanndamp i stedet for flytende vann. Det lønner seg, fordi varme er billigere enn strøm.
I dag åpner det nye forskningssenteret LowEmission i Trondheim. Allerede før snoren er klippet, har nesten alle norske oljeoperatører blitt medlemmer av senteret, som skal bidra til at norsk sokkel nærmer seg nullutslipp innen 2050.
Utslippene i skipsfarten må ned – både globalt og lokalt. Beregninger fra SINTEF viser at det finnes mange muligheter til å nå ambisiøse mål.
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Byggebransjen gjør sjelden mer enn nødvendig for å gjøre bygg mer energieffektive. Strengere regler må derfor til ved rehabilitering.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet «Snow for the future» skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.