Denne teknologien kan gjøre veibommer overflødige – og utslippene lavere
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Kan informasjon om avgifter direkte til bilen påvirke oss til å kjøre mer miljøvennlig? Det tror forskere. Nå vil de ha din hjelp for å bli sikre.
Det ambisiøse målet til forskerne var å redusere det økologiske fotavtrykket til solcellepanel med 40 prosent. Nå har de overgått sine egne ambisjoner.
Byggebransjen gjør sjelden mer enn nødvendig for å gjøre bygg mer energieffektive. Strengere regler må derfor til ved rehabilitering.
I tillegg har forskerne klart å øke effekten av solcellepanelet dramatisk med å gi det et eget kjølesystem.
Det går an å produsere kunstsnø i dag, men det krever mye energi. I prosjektet “Snow for the future” skal kunstsnø produseres mer klimavennlig og rimeligere. Håpet er at teknologien også kan bli en eksportvare – og sikre at skisporten overlever i framtida.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
Hvordan sørge for bedre utnyttelse av strømnettet og lavere nettleie? Forskere har regnet seg fram til svaret.
Skip kan få vinger. Da bruker de mindre drivstoff og reisen blir mer komfortabel for passasjerene. Denne teknologien – som har sitt utspring fra NTNU – kan først bli å finne på de nye skipene som nå blir testet i Trondheim.
I tillegg til å være giftfri, er teknologien energibesparende. Derfor kan du spise is med god klima-samvittighet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
Å fange klimagassen CO2 fra industriprosesser som sementproduksjon, er en energikrevende og dermed kostbar øvelse. Men ved å koble på fornybar varmegjenvinningsteknologi, kan energibehovet for CO2-fangst bli fire ganger så lavt.
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
CO2-håndtering kan skape både arbeidsplasser og store norske verdier, viser ny SINTEF-rapport.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Men heldigvis har også vedfyring en avkjølende effekt, viser en ny studie.
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
I dette fjellet i Rennebu skjuler det seg en gullgruve av det digitale slaget. Nå skal den utvinnes.
Spillvarme og kortreist, fornybar energi, kan bli små, urbane “kraftverk”. Disse blir så effektive at de kan forsyne hele boligområder med varme.
Hvor energieffektiv boligen din er betyr ingenting den dagen du skal selge den.
SINTEFs klimaambassadør Nils Røkke er tilbake fra Arendalsuka, på vei til Brüssel. Der skal han lede den europeiske energiforskningsalliansen EERA i en verden der klimatrusselen stadig oftere blir framstilt som fake news.
Energibransjen vil innføre «rushtids-avgift» på strøm. Det kan bli vrient for kundene å følge med på prisene. Men hjelp er underveis.
SINTEF-forsker Ruth Woods forsker på et eksperimentelt energieffektivt hus bygget på NTNU-campus. Når hun tenker på forskningen sin, tenker hun ofte på ett enkelt fotografi.
Moderne solceller er effektive, men når de er rene fungerer de enda bedre. En vaskerobot utviklet av norske forskere gir nå topp uttelling fra sola.
Nils Røkke, direktør for bærekraft i SINTEF, skal nå lede en stor, europeisk energiforskningsallianse.
Et av målene hans er å doble energiforskningsbudsjettet i Europa på to år.