Folk med lav status har oftest flere helseplager
Å ha flere kroniske helseplager samtidig er vanlig. Mest vanlig er det blant dem med minst ressurser.
Vi lever lenger enn før. Gjennomsnittsalderen i befolkningen øker. Samtidig øker andelen av oss med flere kroniske helseplager, såkalt multimorbiditet.
Men å ha flere kroniske helseplager er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Folk i lavere sosiale grupper er mye oftere rammet. Og vi ser forskjellene tidlig.
– Multimorbiditet målt som to eller flere kroniske helseplager er svært vanlig, i våre data hadde 60% dette før 40 år og over 90% ved 80 år, sier lege Kristin Hestmann Vinjerui ved NTNUs Fakultet for medisin og helsevitenskap.
Derfor har forskergruppen isteden sett på mer avanserte mål for multimorbiditet, som å ha tre helseplager i tre ulike organ eller to helseplager og samtidig ha nedsatt fysisk, psykisk eller sosial funksjon (såkalt «sårbarhet» eller «frailty»).
– Avansert multimorbiditet er likevel vanlig fra ung voksen alder, og vi finner sosiale forskjeller i forekomsten livet ut, fortsetter Vinjerui.
Avansert multimorbiditet er vanlig fra ung voksen alder, og vi finner sosiale forskjeller i forekomsten livet ut.
Hun er førsteforfatter av to nye artikler som er publisert i BMJ Open. Disse artiklene tar blant annet for seg denne problemstillingen.
Totalt hadde 54% mer enn tre helseplager i tre ulike organsystem og 39% hadde to helseplager og samtidig nedsatt fysisk, psykisk eller sosial funksjon. Illustrasjonsbilde: Shutterstock, NTB scanpix
Undersøkte over 38.000 mennesker
Gruppen hun er del av undersøkte om det var forskjeller i forekomst av flere mål for avansert multimorbiditet mellom sosiale grupper. Data fra i alt 38.027 mennesker ble inkludert, hvorav i alt 55 prosent kvinner.
Disse selv-rapporterte dataene er hentet fra HUNT-studiene, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som Hestmann Vinjerui er tilknyttet. Dette er den største helseundersøkelsen i Norge, og som avsluttet sin fjerde runde med innsamling av opplysninger i Sør-Trøndelag høsten 2019, i tråd med sammenslåing av fylkene.
– Totalt hadde 54% mer enn tre helseplager i tre ulike organsystem og 39% hadde to helseplager og samtidig nedsatt fysisk, psykisk eller sosial funksjon, sier Vinjerui.
De sosiale forskjellene varierer med alder og mellom kjønn, men var til stede fra 30 til over 75 år, for alle typer multimorbiditet. Flertallet med multimorbiditet var yngre enn 65 år, altså i yrkesaktiv alder.
- Les også: Hva gjør alle mennesker syke?
Store forskjeller i ung alder
For tre helseplager i tre ulike organ, var forskjellene i forekomsten mellom 30-åringer med lav og høy status hele 19 prosentpoeng for kvinner og 10 prosentpoeng for menn. (Se faktaboks.)
Prosent vs prosentpoeng
- Forekomsten av multimorbiditet er målt i prosent, men forskjellen mellom sosiale grupper er målt i prosentpoeng, det vil si forekomst i lav sosial gruppe minus forekomst i høy gruppe.
Så synker ulikhetene med alderen, fordi de færreste av oss holder oss like friske livet ut, uavhengig av status.
For 55-åringer er forskjellene henholdsvis 12 og 13 prosentpoeng for kvinner og menn. I 75-årsalderen er ulikhetene mellom lav og høy status henholdsvis 2 prosent for kvinner og 7 prosent for menn.
For to helseplager og samtidig nedsatt fysisk, psykisk eller sosial funksjon finner forskerne et lignende mønster.
- Les også: Antall mennesker kan synke snart
Et folkehelseproblem
– Det store antallet med multimorbiditet og de klare forskjellene mellom sosiale grupper i hele voksenlivet, gjør dette til et folkehelseproblem, sier Vinjerui. – Vi må forebygge mot sosiale forskjeller i helse gjennom hele livsløpet.
Når pasienten har flere sykdomstilstander om gangen, må vi se dem i sammenheng. Illustrasjonsfoto: Shuttterstock, NTB scanpix
Multimorbiditet utfordrer samtidig helsevesenet. Fastlegene må forholde seg til et finansieringssystem som legger opp til korte pasientmøter og retningslinjer for enkelttilstander. Samtidig må de samarbeide med spesialisthelsetjenesten som nettopp er oppdelt i og behandler hver sykdomstilstand for seg.
Men når pasienten har flere sykdomstilstander om gangen, må vi se dem i sammenheng.
– Sosiale forhold påvirker også kompleksiteten ved den enkelte pasienten. Vinjerui mener de som jobber i helsevesenet må bli mer bevisste på disse ulikhetene i helse.
Jobb og sosial status
Sosiale forskjeller i helse måles gjerne mellom grupper med ulik utdanning, inntekt eller yrke. I disse studiene ble folk gruppert etter yrke.
I en studie av forekomst, der sosial status og helsestatus er målt samtidig, kan vi ikke si noe om en klar årsakssammenheng mellom dem. Men det er teorier for sammenheng mellom ulike mål for sosial status og helse.
Yrke kan virke direkte på helsa, der vi blir utsatt for ulik fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Yrke speiler gjerne også utdanningsnivå og inntekt, som kan virke inn på hvordan vi tolker egen helse og kan ta vare på behandlingen av flere samtidige sykdommer. Det kan også påvirke om folk har råd til en sunn livsstil.
– Med noen unntak finner vi sosiale ulikheter i helse for alle mål på helse og for alle mål på sosial posisjon. Når de med minst ressurser systematisk er mest sykdomsbelastet og dør tidligst, har vi et rettferdighetsproblem og vi har et folkehelseproblem, oppsummerer forsker Erik R. Sund ved HUNT forskningssenter.
Når de med minst ressurser systematisk er mest sykdomsbelastet og dør tidligst, har vi et rettferdighetsproblem og vi har et folkehelseproblem.
Kilder: BMJ Open. Socioeconomic inequalities in the prevalence of complex multimorbidity in a Norwegian population: findings from the cross-sectional HUNT Study. Kristin Hestmann Vinjerui, Ottar Bjerkeset, Johan H Bjorngaard, Steinar Krokstad, Kirsty A. Douglas, Erik R. Sund.
BMJ Open. Prevalence of multimorbidity with frailty and associations with socioeconomic position in an adult population: findings from the cross-sectional HUNT Study in Norway. Kristin Hestmann Vinjerui, Pauline Boeckxstaens, Kirsty A. Douglas, Erik R. Sund.
