Undersøkelsen tar for seg 85 ulike risikofaktorer som mennesker utsettes for, som røyking, alkoholbruk, støy og luftforurensing og kobler dataene sammen med langt over 300 ulike dødsårsaker. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Hva gjør alle mennesker syke?

Verdens mest kjente lege kommer til The Big Challenge for å snakke om verdens største regnestykke, der tusenvis av forskere prøver å finne ut hva som gjør oss syke. Norge er med.

Christopher Murray er kanskje verdens mest kjente lege, sier professor Terje Andreas Eikemo, leder av NTNUs Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN).

Murray kommer til Trondheim i forbindelse med festivalen The Big Challenge for å snakke om Global Burden of Disease (GBD), verdens største helseundersøkelse.

Chris Murray er kanskje verdens mest kjente lege.

GBD prøver rett og slett å finne ut av hva som gjør alle mennesker i hele verden syke. Undersøkelsen tar for seg 85 ulike risikofaktorer som mennesker utsettes for, som røyking, alkoholbruk, støy og luftforurensing. Dataene kobles sammen med langt over 300 ulike dødsårsaker. Innsamlingen og analysen av data ved GBD ledes av Murray ved Institute for Health Metrics and Evaluation (IMHE) i USA.

– Jeg bruker å kalle GBD «verdens største regnestykke», sier professor Eikemo.

Det er også blant de viktigste. Løsningen på dette store regnestykket presenteres annethvert år i Lancet. Den brukes ofte av stater som del av grunnlaget når de skal utforme landets helsevesen. Blant disse landene er Brasil, Kina, India, Mexico, Indonesia og Storbritannia. GBD betyr derfor mye.1414

Chris Murray har greid å skvise inn besøket i Trondheim i en svært travel hverdag. Han har bakgrunn fra både Harvard, Oxford og Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Skal sjekke alle verdens skoler

Tusenvis av forskere over hele verden er engasjert for å bidra med sin lille bit til regnestykket. CHAIN er med for å sjekke hva utdannelse betyr for verdens helse.

Utdannelse har nemlig ennå ikke vært en del av datagrunnlaget for GBD. Dette skal endre seg med resultatene fra CHAIN. Arbeidet omfatter blant annet en kartlegging og analyse av alle verdens skoler.

– GBD-studien bruker satellitt-informasjon allerede når de identifiserer helserisikoen av luftforurensning. Jeg tenkte at samme metode også kunne brukes til å identifisere helserisikoen av mangelen på skoler. Det er likevel for tidlig å si om vi vil lykkes i dette arbeidet, men om vi gjør det kan effekten bli enorm, sier Eikemo.

Påvirker utdannelse egentlig helsa vår, eller kan utdannelsesnivået i et område i det minste gi en pekepinn på hvordan det står til med folks helse der?

Påvirker utdannelse egentlig helsa vår? Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

Påvirker utdannelse egentlig helsa vår? Foto: Shutterstock, NTB Scanpix

– Det er jo ikke sånn at vi går fra skole til skole for å samle inn data. Dette er en jobb som vår forskningspartner UNICEF New York, allerede er i gang med, sier NTNU-professor Terje Andreas Eikemo, leder for CHAIN.

UNICEF kombinerer data fra manuelle tellinger, satellitter, analyser av internettbruk, tilgjengelig informasjon fra ulike myndigheter og organisasjoner og en rekke andre verktøy. Deretter skal CHAIN se om tettheten av skoler henger sammen med blant annet barnedødelighet i verden.

35.000 artikler

Foreløpig er ikke UNICEF ferdig med datainnsamlingen fra hele verden. CHAIN vil derfor i første omgang bruke resultater fra sju ferdigtelte land og bruke disse for å komme frem til en anvendelig og riktig analysemetode. Ingen har gjort dette før, og det vil kreve både kunnskap og oppfinnsomhet for å komme frem til de riktige metodene.

Terje Andreas Eikemo. Foto: Elin Iversen, NTNU

Senteret går blant annet gjennom 35.000 forskningsartikler i forbindelse med arbeidet.

CHAIN har fått jobben med å undersøke flere faktorer som påvirker folks helse internasjonalt, og favner bredt når de undersøker hva som gir god helse og livskvalitet i verden.

Senteret ser eller blant annet på effektene av velferds- og helsesystemer, livsstil, forurensning, levekår, arbeidsmiljø, flyktningkrisen, migrasjon, helsetjenester og teknologibruk, for å nevne noe. CHAIN vil finne ut hva som fremmer helse blant både barn og voksne, og ingen land eller territorier skal overses i arbeidet.

Rundt 90 millioner kroner er i første omgang satt av til arbeidet. Rundt 40 millioner kommer fra Norges forskningsråd, resten fra NTNU. GBD-studien støttes blant annet av Bill & Melinda Gates Foundation.