Jakter på ny og sirkulær fôrrressurs fra havet

– Børstemark og soldatfluelarver har vist stort potensial som en kilde til proteiner og omega-3-fettsyrer til fôrproduksjon, men dersom de skal dyrkes på fiskeslam er det avgjørende å vurdere biosikkerheten ved dette, forteller SINTEF-forsker Andreas Hagemann.

En av farene ved å mate børstemark og soldatfluelarver med fiskeslam for å bruke det som fôr, er nemlig at slammet kan inneholde ulike uønskede stoffer som tungmetaller og miljøgifter som kan tas opp av dyrene.

Nå har forskerteamet fra SINTEF og Havforskningsinstituttet undersøkt hvorvidt slike stoffer kan videreføres i matkjeden. Forskningsprosjektet heter SecureFeed, og har vært et samarbeid mellom SINTEF, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet.

Forsker Andreas Hagemann jobber i SINTEF Sea Lab. Her er det blant annet er gjort forsøk på om børstemark og soldatflyer som beiter på slam fra oppdrettsfisk kan brukes til mat for lavtrofiske arter. Foto: Smidesalng og Lyng VIS MER

I prosjektet har forskerne også sett på potensialet for å kunne overføre prionsykdommer og om børstemark og soldatfluelarver kan videreføre bakterier og virus fra lakseslammet.

Det kan du lese om i denne saken: Er det trygt å mate dyr med for fra samme art?

Grundige analyser må til

Analyser av tungmetaller og andre uønskede stoffer har Havforskningsinstituttet vært ansvarlig for. I prosjektet ble det analysert omtrent 50 fiskeslamprøver fra ulike anlegg langs norskekysten.

– Dette har vært viktig for å se på trygghet ved å bruke slam i en mulig matproduksjonskjede, forteller Veronika Sele, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Veronika Sele ved Havforskningsinstituttet. VIS MER

Forskerne har gjort analyser for blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter som PCB og dioksiner.

– Dette er stoffer som er regulert. Det vil si at det er satt en øvre grenseverdi for tillatt innhold i både fôr og fôringredienser, forteller hun.

Dioksiner og PCB finnes fra før

Dioksiner og PCB er en gruppe organiske miljøgifter som brytes sakte ned og kan hope seg opp i næringskjeden.

PCB ble tidligere brukt i en rekke produkter av industrien, men har vært forbudt å produsere i lang tid siden de kan ha flere alvorlige negative effekter på dyr og mennesker.

Forskerne sammenlignet derfor nivået av disse stoffene i fiskeslammet med nivåene en vanligvis ser i fiskefôr. Dette er miljøgifter som allerede finnes i miljøet, og vil ofte følge med de marine og fettholdige fôringrediensene som fiskeolje.

– Vi har sett at nivået i slam og fôr har noenlunde like nivåer. Noen av slamprøvene inneholdt nivåer opp mot grenseverdien, forteller Sele.

Metaller er en utfordring

Når det gjelder tungmetaller som kadmium og arsen, inneholdt flere av slamprøvene nivåer over grenseverdien som er satt for fôr. I tillegg fant forskerne andre metaller, som kobber, jern, sink og aluminium – men innholdet varierte mye i de ulike slamprøvene.

– Det er generelt lite kunnskap om nivå av organiske miljøgifter i slam, og deres mulighet for overførsel  til insekter, og prosjektet er dermed i startgropen på dette.

– Vi fant forhøyede nivåer av noen uønskede stoffer i enkelte slamprøver. Dette bør undersøkes nærmere, sier Sele. Hun tenker at fiskeslam muligens burde overvåkes for disse metallene slik at man får et bedre datagrunnlag, og har kontroll på hva som går videre i en eventuell verdikjede.

Her beiter soldatfluelarver på slam. Eller fiskebæsj, om du vil. Foto: SINTEF VIS MER

Usikkert hvor mye som tas opp av dyrene

Men hvor mye av tungmetaller og organiske miljøgifter tas opp av børstemark og soldatfluelarver når de fôres med fiskeslam?

– Vi ser at noen av metallene, PCB og dioksiner kan øke i soldatfluelarver. Nivåene her var helt opp mot eller overskred grenseverdiene som er satt for fôringredienser, forteller Sele – og legger til:

– Det er generelt lite kunnskap om nivå av organiske miljøgifter i slam, og deres mulighet for overførsel  til insekter, og prosjektet er dermed i startgropen på dette. Det er flere organiske miljøgifter vi ikke har undersøkt, hvor det også er behov for mer forskning.

Forskerne har ikke like mye data på overføringspotensialet fra slam til børstemark. Derfor ønsker de å se nærmere på overførsel av noen organiske miljøgifter for å vurdere hva som potensielt kan ende opp i dem.

Vi mangler regelverk

Forskningen har gitt oss helt ny kunnskap om hva slam består av, både med tanke på næringsverdi og hva som kan være en risiko  med hensyn til videre bruk.

– Målet har vært å finne ut om det er trygt å bruke slam i en biosirkulær produksjon av fôr med børstemark og insekter, sier Hagemann. Det vil kreve analyser fra flere ulike anlegg og over lengre tid. Vi finner at de fleste anleggene kan levere slam med god kvalitet. Men vi ser også at det finnes noen uteliggere, sier SINTEF-forsker Andreas Hagemann.

Våre resultater viser at med hensyn til grenseverdier, kunne de fleste slamprøvene fått grønt lys til å brukes som fôrmiddel til lavtrofiske dyr. Men myndighetene må på banen, slik at regelverket vi har blir tilpasset denne løsningen, konkluderer han.

Her finner du de publiserte artiklene fra prosjektet:

• Characterization of nutrients and contaminants in fish sludge from Atlantic salmon (Salmo salar L.) production sites – A future resource
• Aquaculture sludge as feed for black soldier fly: Transfer of chemical and biological contaminants and nutrients
• Transfer and bioaccumulation of chemical and biological contaminants in the marine polychaete Hediste diversicolor (OF müller 1776) when reared on salmon aquaculture sludge
• Fish Sludge as Feed in Circular Bioproduction: Overview of Biological and Chemical Hazards in Fish Sludge and Their Potential Fate via Ingestion by Invertebrates