Tok i bruk 2000 år gammel undervisningsmetode
«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer lagt inn i undervisningen.
Mange studier har vist at bevegelse og trening har positiv effekt på helsa. Men kan bevegelse i undervisningen ha positiv effekt på læring i høyere utdanning?
Det ville Karen Bauer undersøke. Hun er førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning ved NTNU og underviser i fremmedspråk. Mer presist: Hun lærer studentene hvordan de kan undervise fremmedspråk.
Mange studenter trener og holder seg i form. ShoT-undersøkelsen fra 2022 viser at 75 prosent av studentene trener 2-3 ganger i uka. Men i løpet av studiedagen blir det mye stillesitting, både gjennom undervisning med forelesninger, i gruppearbeid og når studentene leser pensum på egenhånd.
Hadde et klart mål
– Målet mitt var å bryte med den tradisjonelle undervisningsformen hvor studenter sitter, til fordel for en variant som integrerer bevegelse, sier Karen Bauer (bildet).
På bakgrunn av dette formulerte hun to forskningsspørsmål:
a) Hvordan er det mulig å gjennomføre en del av undervisningen i bevegelse?
b) Hvordan opplever studenter undervisningen med innlagte bevegelsessekvenser?
Problemstilling a) skulle belyses ut fra hennes egne observasjoner og refleksjoner. Problemstilling b) skulle besvares ut fra studentenes evalueringer.
– Beveggrunnen for å prøve ut mer fysisk aktive undervisningsformer kom fra erfaringer i min egen undervisning, sier Karen Bauer.
Noen ganger observerte hun tegn på begynnende trøtthet hos studenter 20–30 minutter etter undervisningsstart, mens hun selv var aktiv ved tavlen eller vandrende i rommet.
– Som universitetsforeleser var målet mitt i denne studien å undersøke muligheten for å redusere studentenes stillesitting uten at det gikk på bekostning av undervisningstid, sier hun.
Det innebar at hun måtte legge fysisk aktivitet inn i selve undervisningen.
Lette etter egnet aktivitet
For å finne ut hvilken aktivitet som kunne egne seg, testet hun ut ulike aktiviteter i et pilotprosjekt. Ut fra tilbakemeldinger fra studentene og ut fra egen observasjon, landet hun på følgende metode:
– Å legge diskusjonsfaser – som også tidligere har vært en del av min undervisning – utenfor klasserommet, viste seg å være mest praktisk.
Diskusjonsfaser, tidligere delt på korte økter på omtrent 4–5 minutter innenfor en 90 minutters forelesning, ble samlet i én diskusjonsblokk kombinert med en gåtur på 12 minutter utenfor klasserommet.
Studentene kunne velge om de ville gå utendørs eller innendørs. Studentene gikk omtrent 700 meter i løpet av 12 minutter. Halvparten valgte å gå utendørs og halvparten innendørs.
I antikkens Hellas gjennomførte filosofer deler av undervisningen nettopp på spaserturer. Filosofen Aristoteles tok med studentene sine på gåturer for å diskutere og reflektere over filosofiske spørsmål. Det finnes fortsatt en 1,1 kilometer lang gangvei ved Akropolis i Athen der Aristoteles skal ha vært på vandring med sine studenter.
Utsnitt av fresken «Skolen i Athen», malt av Rafael i 1509. Lisens: Public domain
Slik foregikk evalueringen
– Studentene fikk i starten av prosjektet informasjon om at en del av undervisningen skulle gjennomføres i bevegelse, men de fikk ikke nærmere opplysninger om hvorfor. Dette valget ble tatt for å unngå at studentenes adferd og evalueringer skulle bli påvirket av eventuelle forventninger, innstillinger eller meninger, forklarer Karen Bauer.
Prosjektet ble gjennomført over tre semester med tre forskjellige studentkull fra høst 2021 til høst 2022. Deltakelsen var frivillig.
– Studentenes erfaringer med undervisning i bevegelse ble både i pilot- og i hovedprosjektfasen kartlagt ved hjelp av anonyme evalueringsskjemaer like etter timene og i slutten av semesteret, sier Bauer,
I hovedprosjektet ble studentene i tillegg spurt om de hadde opplevd kroppslige forandringer med hensyn til trøtthet, konsentrasjon og motivasjon.
Mindre trøtte og mer konsentrerte
Studentenes evalueringer var gjennomgående positive. Alle ønsket seg en videreføring av metoden i andre fag i lærerutdanningen og ga uttrykk for at de ønsker å prøve ut metoden i sin egen undervisning.
Deltakerne rapporterte at de hadde registrert kroppslige forandringer. Analysen viser at flertallet av studentene opplevde å være mindre trøtte (80 prosent), mer konsentrerte (69 prosent) og mer motiverte (38 prosent) etter gåturene.
Omtrent 80 prosent følte seg mer altså opplagt og mindre trøtt etter spaserturen og én student kommenterte at «spaserturen virket som en espresso», mens resten ikke opplevde noen forandring.
Ekstrabonus
Studentene opplevde større grad av trygghet sammenlignet med vanlige undervisningstimer uten diskusjonsturer. Spaserturen fremmet relasjonsbygging.
Flere studenter ga uttrykk for at de ble bedre kjent med hverandre under spaserturen og at det føltes enklere for dem å sosialisere med de andre når de gikk i par. Noen opplyste også at det var lettere å få til en god samtale under spaserturen enn i klasserommet.
Flere studenter kommenterte at det var lettere å diskutere på fremmedspråk, i dette tilfellet tysk, utenfor undervisningsrommet når faglærer og andre medstudenter ikke kunne høre dem.
Bortfallet av diskusjonsdelene i undervisningsrommet hadde dessuten en interessant sideeffekt – nemlig reduksjon av støy.
– Når flere samtaler foregår samtidig i et rom, kan det være slitsomt både for studenter og foreleser, sier Bauer.
– Jeg kan konkludere med at bevegelse påvirker studentene positivt og at det er mulig å gjennomføre en del av undervisningen med innlagte bevegelsessekvenser uten at det går på bekostning av undervisningstid, sier hun.
Hun har derfor nå lagt inn 12-minutters diskusjonsturer som en fast del av undervisningen.
Videreutvikler lærerutdanningen
Til sammen deltok 23 studenter. Karen Bauer påpeker at få deltakere gir studien begrenset utslagskraft, men hun anbefaler å utforske bevegelse i undervisning videre, med større grupper og innen ulike fag.
– Bidraget viser hvordan forskning på egen praksis kan bidra til videreutvikling av lærerutdanningen og universitetspedagogikken generelt, sier Karen Bauer.
– Det er viktig for oss fagdidaktikere å jobbe aktivt sammen med studentene i slike forskningsprosjekter. Dersom studentene får anledning til å utprøve kroppslig læring i utdanningen, er de mer villige til å prøve det ut senere når de selv skal undervise, sier hun.
Funnene støttes av andre studier
Flere studier har pekt på den positive sammenhengen mellom kroppslig aktivitet og kognitiv prestasjon , og dette gjelder alle aldersgrupper. Undersøkelser gjennomført i skolen viser at både bevegelsespauser og fysiske aktiviteter i klasserommet forbedrer oppmerksomheten hos elever.
Flere studier har konkludert med at elever som deltok i timer med fysisk aktivitet, viste raskere oppgavebehandling, økt fokus og bedre læringsresultater sammenlignet med tradisjonell undervisning uten bevegelse.
Når det gjelder studenter på universiteter, konstaterte en spansk studie med at studentenes kognitive funksjoner forbedres hvis stillesittingen avbrytes hvert 20. minutt
I en amerikansk studie ble det tydelig at gåing underveis i undervisningen har en positiv effekt på studentenes kreativitet.
Disse studiene gir, mer enn 2000 år etter Aristoteles’ legendariske spaserturer, en pekepinn om hvorfor filosofene erfarte det som gunstig å diskutere løsning av komplekse problemstillinger på spaserturer.
Referanse: «Det var som en espresso» – erfaringer med undervisning i bevegelse i høyere utdanning, Research and Change.
