Kanskje den mest spennende historien du har lest om gjerdestaur

Da jeg vokste opp i en fjellbygd sør i Nordland på 90-tallet, var City Syd – kjøpesenteret i bydelen Tiller i Trondheim – et sted alle hadde hørt gjetord om. Ei i min klasse reiste dit på ferie med familien hver sommer, og det var et eventyr hver høst da hun kom tilbake fortalte om alt hun hadde opplevd. Det nærmeste jeg kom selv var ett enkelt besøk til Meyer-senteret i Mo i Rana.

Derfor antar jeg at du – som meg – tenker at Tiller markerte seg som et sentralt sted i menneskets utviklingshistorie da City Syd – landets daværende største kjøpesenter og pilegrimssted for nordlendinger siden – åpnet der den 21. september 1987.

Men, i sommer gjorde arkeologer ved Vitenskapsmuseet på NTNU et funn som tilsier at Tiller har vært i begivenhetenes sentrum også før høsten 87.

• Les også: Enestående vikingtekstiler funnet i kvinnegrav 

Trøndelags eldste gjerde

På Torgård på Tiller viser arkeolog Raymond Sauvage fram en rad smale staurer som er i ferd med å komme fram fra undergrunnen.

– Vi tror dette er Trøndelags eldste bevarte tregjerde. Basert på funn som er gjort i området tidligere, er gjerdet datert til perioden fra 500-tallet til og med vikingtid. Dette er altså er gjerde som har vært brukt og vedlikeholdt kontinuering i flere hundre år.

Selv om enkelte gjerdestopler er 1500 år gamle, er noen av dem så godt bevart at du kan se hvor mange øksehugg som har formet spissen. Arkeolog Kari Berg Dyrendal – som holder på å grave fram en del av gjerdet – bemerker at hun tydelig ser forskjell på folks håndlag da gjerdet ble bygd: Noen gjorde seg flid både når de kvesset staur og slo den ned i bakken, mens andre har hatt en mer slurvete tilnærming til arbeidet.

– Det vi har avdekket her er bare en liten del av gjerdet, men vi har funnet spor av det flere hundre meter – kanskje opp mot en kilometer – langs landskapet her, forklarer Sauvage.

Starten på eiendomsrett

Gjerdet er ekstra spennende på grunn av tiden da det ble bygd. 500-tallet er starten på merovingertid, som er en periode preget av store, dyptgående samfunnsendringer: Bosettingsstrukturen endrer seg, gravskikken endrer seg, nye samfunnsklasser slår seg opp og det skjer en sentralisering av makt.

– Det ser ut som vi i denne perioden får en forståelse for eiendomsrett for jord og gården som grunnsteinen i samfunnet. Samfunnsendringene som skjer i merovingertid leder oss til statsdannelse og etter hvert kristning i vikingtid, forklarer Sauvage.

Ryttergrava på Torgård

Hvis du ikke utelukkende baserer deg på barndomserfaringer fra en fjellbygd i Nordland, kan det hende du allerede hadde en anelse om at Tiller var et ettertraktet sted også før City Syd.

På 30-tallet ble nemlig ett av de viktigste norske funnene fra merovingertid (ca. 550 til 800) gjort på gården like ved gjerdet som nå er avdekket: Det såkalte Torgårdfunnet. Dette er en ryttergrav, en stormann som er begravd med hesteutstyr.

– Utstyret han er begravd med likner det vi ser i andre elitegraver funnet i Sverige og England. Det viser at herskerklassen som slo seg opp her, var en del av en stor, felles nordeuropeisk kultur, forklarer Sauvage.

Tiller er etter alt å dømme et område hvor den herskende klassen raskt etablerer seg med kontroll over landskapet.

– Det ser ut som de tidlig inndeler landskapet i territorier her. Det vi kjenner som dagens eiendomsgrenser og gårdsgrenser, sier Sauvage.

Han sier det er ekstra spennende at gjerdet er funnet i overgangen mellom dyrket mark og det som har vært en myr. Altså i skillet mellom innmark og utmark.

– Ordet for både gård og gjerde har felles opphav i ordet garðr. Det er grensene og markeringen av territoriet og eiendommen som er det sentrale i opphavet til gården. På Torgård ser vi nettopp et eksempel på en fysisk grense som bygges på 500-tallet – samtidig med Torgårdfunnet – og som deretter vedlikeholdes i lang tid. Kanskje representerer gjerdet også en gammel gårdsgrense?

• Les også: Midt-Norges største gravhaug rommer antagelig en skipsgrav

Grunnlag for rikdom på Tiller

Hva er bakgrunnen for at eliten har etablert seg akkurat på Torgård?

– Jeg tror det er mange faktorer som la grunnlaget for rikdommen på Torgård. En ting er landskapet. Her har vi en lang, veldrenert morenerygg som er velegnet både for dyrkning og bosetting, sier Sauvage.

Dette underbygges også av de mange bosetningssporene arkeologene har gjort funn av i området de siste tiårene. Fra bronsealderen og gjennom hele jernalderen har det bodd mye folk på Torgårdsletta.

– Dette var også en strategisk plassering, med god tilgang til fjorden og havnefasilitetene i Gaulosen. Langs ryggen her går det dessuten en ferdselsvei mellom Klæbu og Tiller, som vi tror er flere tusen år gammel. Denne har nok antagelig vært viktig for å frakte utmarksressurser fra Klæbu og fjellområdene ut hit.

Kanskje brukte rytteren i Torgårdgrava rikdommen til å bytte til seg eksklusivt hesteutstyr fra det svenske aristokratiet – i tillegg til gjerdebygging? Vi kan bare spekulere.

Og apropos stormann og Tiller: Visste du at hotellkongen Petter Stordalen var City Syds første senterleder, bare 24 år gammel?