Barn og unge blir ikke deprimerte av sosiale medier
Svært mange barn og unge bruker mye tid på sosiale medier, til foreldres og foresattes bekymring. Nå har forskere ved NTNU sett nærmere på hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier som Instagram, Snapchat og TikTok har for de unges psykiske helse.
– Forekomsten av angst og depresjon har økt. Det samme har bruk av sosiale medier. Mange har derfor tenkt at her må det være en sammenheng, sier professor Silje Steinsbekk.
Men slik er det ikke, i hvert fall ikke hvis man skal tro resultatene av undersøkelsen «Social media behaviors and symptoms of anxiety and depression. A four-wave cohort study from age 10-16 years» («Sosial mediebruk og symptomer på angst og depresjon. En kohortstudie i fire runder fra 10 til 16 år»).
Tidlig trygg i Trondheim
I forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim har forskerne fulgt over 800 trondheimsbarn gjennom en seksårsperiode for å se etter sammenhenger mellom bruk av sosiale medier og utvikling av symptomer på psykiske lidelser.
Silje Steinsbekk, NTNU
– Vi har samlet inn data annethvert år, fra barna var ti til 16 år gamle. Dermed har vi kunnet følge dem i overgangen fra barndom til ungdomstid. Symptomer på angst og depresjon har vi kartlagt gjennom diagnostiske intervjuer med både barna og foreldrene deres, sier Steinsbekk.
Utfallet av undersøkelsen var det samme for både gutter og jenter. Enten barna la ut innlegg og bilder på sin egen sosiale medie-side, eller om de likte og kommenterte andres innlegg, så var resultatet det samme.
Økt bruk av sosiale medier førte ikke til flere symptomer på angst og depresjon. Det var heller ikke slik at de som over tid fikk flere symptomer på angst og depresjon endret sine sosiale medievaner.
Noen forskere finner svake sammenhenger
De siste årene er det gjennomført en rekke studier som har sett på sammenhengen mellom bruk av sosiale medier hos barn og unge, og mental helse.
Noen studier finner at bruken av sosiale media fremmer mental helse, andre at det har negativ effekt. Men de fleste sammenhengene er svake, ifølge Steinsbekk.
– Mental helse er ofte vidt definert i disse studiene, og favner alt fra selvfølelse til depresjon. Data er gjerne samlet inn ved hjelp av spørreskjema. Det er uklart hva som faktisk er målt, og man har vært mest opptatt av frekvensen, det vil si hvor mye tid de unge har brukt på sosiale media.
– Ved å følge de samme deltakerne over mange år, kartlegge psykiske symptomer med grundige intervju og undersøke ulike typer sosial mediebruk, har vi i vår studie kunnet gå mer i dybden og gi et mer nyansert bilde av disse sammenhengene, sier Steinsbekk.
Tidligere undersøkelser fra den samme forskergruppen viser at omtrent fem prosent av norske ungdommer har depresjon. Hos barn er forekomsten lavere.
Ett av ti barn fyller kriteriene for en angstlidelse minst en gang i perioden fire til 14 år.
– Ungdoms bruk av sosiale medier er et tema som ofte skaper sterke følelser hos folk. Det er mye bekymring både hos foreldre og fagpersonell.
– Vår ambisjon er å bidra med mer kunnskap om hvordan sosiale medier påvirker unges utvikling og fungering. Hvem er særlig sårbare? Hvem har nytte av sosiale medier? Har måten man bruker sosiale medier på betydning?
Sosial støtte og mindre ensomhet
Steinsbekk og kollegene har tidligere funnet at jenter som liker og kommenterer andres oppdateringer på sosiale medier utvikler dårligere fysisk selvbilde over tid, men det samme gjaldt ikke for guttene. Posting på egen sosial medie-side hadde ikke betydning for selvbildet, hverken for gutter eller jenter.
I årene som kommer vil forskerne også undersøke hvordan ulike erfaringer på sosiale media, som nettmobbing og posting av nakenbilder, påvirker unges utvikling og fungering.
– Vår studie viser at om Kari eller Knut liker og poster stadig mer på Instagram eller Snapchat, er det ikke sannsynlig at de får mer symptomer på angst og depresjon. Men det betyr ikke at de ikke kan ha dårlige opplevelser på sosiale media, føle seg avhengige eller utestengte. Det kan være noen Kari-er og Knut-er som er særlig sårbare, og de må vi finne, sier Steinsbekk.
Samtidig minner Steinsbekk om at sosiale medier også har positive sider.
– Det er en arena for fellesskap og tilhørighet hvor det er lett å holde kontakt med venner og familie. For ungdom som har få venner kan sosiale media være en plattform for sosial støtte og beskytte mot ensomhet.
Forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim
Prosjektet undersøker barn og unges psykologiske og sosiale utvikling. Målet med studien er å kunne svare på spørsmål som:
- Hva er det som gjør at noen får psykiske problemer?
- Hvordan kan vi forklare at noen klarer seg godt på skolen, mens andre faller utenfor?
- Hvordan påvirker bruk av sosiale medier livet til barn og ungdom og har det noe å si hvor mye man gamer?
- Hvordan går det med de som opplever mobbing, de som er ensomme eller har psykiske problemer?
- Hvilken rolle spiller venner og foreldre for barns og unges utvikling og psykiske helse?
- Hva bidrar til at ungdom utvikler gode levevaner (søvn, fysisk aktivitet og spiseadferd)?
Tidlig trygg i Trondheim har samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 år. Deltagerne er nå 20 år gamle og til høsten starter den niende innsamlingsrunden.
Referanse:
Silje Steinsbekk, Jacqueline Nesi, Lars Wichstrøm: Social media behaviors and symptoms of anxiety and depression. A four-wave cohort study from age 10–16 years. Available online 1 July 2023. Science Direct
https://doi.org/10.1016/j.chb.2023.107859
Silje Steinsbekk, Lars Wichstrøm m.fl. The impact of social media use on appearance self-esteem from childhood to adolescence – A 3-wave community study Available online 20 August 2020, Science Direct
https://doi.org/10.1016/j.chb.2020.106528
Silje Steinsbekk, Bror Ranum, Lars Wichstrøm: Prevalence and course of anxiety disorders and symptoms from preschool to adolescence: a 6‐wave community study – First published: 27 July 2021 – Journal of Child Psychology and Psychiatry – Wiley Online Library
https://doi.org/10.1111/jcpp.13487
Ida Sund Morken, Kristine Rensvik Viddal, Bror Ranum, Lars Wichstrøm Depression from preschool to adolescence – five faces of stability. First published: 26 November 2020. Journal of Child Psychology and Psychiatry – Wiley Online Libraryhttps://doi.org/10.1111/jcpp.13362
Ida Sund Morken, Kristine Rensvik Viddal, Tilmann von Soest, Lars Wichstrøm: Explaining the Female Preponderance in Adolescent Depression—A Four-Wave Cohort Study Published online: 4 February 2023. Springer.com
https://doi.org/10.1007/s10802-023-01031-6
