Arbeidsinnvandring gir større ulikhet på bygda
Inntektsforskjellene har økt i norske bygder etter 2004. Da ble flere tidligere østblokkland med i EU.
– Da EU utvidet seg østover, fikk vi historisk høy arbeidsinnvandring i Norge. Nytt var det også at arbeidsinnvandrere i høy grad bosatte seg på bygda, sier sosiolog og doktorgradsstipendiat Marie Holm Slettebak ved NTNU.
Hun har dykket ned i tallene for å se sammenhengen mellom ulike typer innvandring og inntektsulikheter siden 2004.
– Etter 2004 har mange kommuner uten erfaring med arbeidsinnvandring, tatt imot mange arbeidsinnvandrere, ifølge Slettebak.
Bekrefter økte inntektsforskjeller
Det har vært kjent at innvandring etterfølges av økt ulikhet i inntekt fordi de nye innbyggergruppene har lavere inntekt enn andre. Spesielt gjelder det når innvandrerne kommer fra land med langt lavere inntektsnivåer enn Norge.
– Spørsmålet jeg stilte, var om denne innvandringen også påvirker norskfødtes inntekt.
Slettebaks forskning bekrefter dette. Hun har brukt registerdata fra Statistisk Sentralbyrå til å undersøke alle kommunene i Norge fra 2005 til 2016.
Et viktig spørsmål er om det ikke bare er innvandrernes egne inntekter som fører til økt inntektsulikhet, men om innvandring påvirker inntektsulikheten i den øvrige befolkningen.
Tidligere forskning i Norge tyder på at noen tjener på arbeidsinnvandringen mens andre taper.
– Spørsmålet jeg stilte, var om denne innvandringen også påvirker norskfødtes inntekt, sier Marie Holm Slettebak og gir svaret:
– Jeg finner bevis for at det stemmer. Inntektsforskjellene i den norskfødte befolkningen øker som følge av arbeidsinnvandringen, men kun i bygdekommuner. Effekten er tilstede, men kanskje litt svakere enn noen hadde fryktet, sier hun.
Hun påpeker at arbeidsinnvandringen langtfra er hele forklaringen på de økte forskjellene i inntekter.
Norskfødte og innvandrere på hver sine arbeidsmarkeder
Arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa tar hovedsaklig jobber innen landbruk og fiskeindustri, reiseliv og byggenæringen.
– De siste tiårene har vi sett en utdanningsrevolusjon og sterk lønnsvekst. Visse jobber er derfor ikke attraktive for nordmenn lenger.
På spørsmålet om nordmenn i disse yrkene også får lavere lønn som følge av arbeidsinnvandringen, svarer Slettebak:
– Ifølge økonomisk teori ville et stort tilbud av arbeidskraft presse lønningene nedover. Men det har ikke påvirket nordmenn så mye som man kunne tro. Grunnen til det er at nordmenn ikke i så stor grad konkurrerer med arbeidsinnvandrere.
Hun utdyper:
– Arbeidsinnvandrerne kommer og tar jobber som nordmenn ikke har lyst på lenger, for eksempel i fiskeindustrien, som jeg har undersøkt.
– De siste tiårene har vi sett en utdanningsrevolusjon og sterk lønnsvekst. Visse jobber er derfor ikke attraktive for nordmenn lenger.
– Samtidig så kan man også argumentere for at jobbene har blitt dårligere, fordi lønnsveksten i disse yrkene har stoppet opp. Det er dokumentert at lønningene stagnerer i byggebransjen, for eksempel. Så det er både at nordmenn har blitt for “fine” for jobbene og at jobbene har blitt mindre fine.
Arbeidsinnvandrere forblir lavtlønte
Selv om allmenngjøring av tariffavtaler har gitt større sikkerhet mot utnytting av arbeidsinnvandrere, er det tydelige forskjeller mellom de ulike gruppene av arbeidstakere.
– Arbeidsinnvandrere er overrepresentert nederst i lønnsfordelingen, mens norskfødte er overrepresentert øverst, sier Slettebak.
EU11
- Marie Holm Slettebak har i sin forskning sett på tall for innvandrere fra 11 østeuropeiske land som kom med i EU i 2004, 2007 og 2013. Disse er: Bulgaria, Estland, Kroatia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn.
- I Norge utgjør polakker og litauere de største innvandrergruppene blant disse.
Fiskeindustrien en innvandrernisje
Sammen med professor Johan Fredrik Rye har hun studert fiskeindustrien spesielt. Her har det vært arbeidsinnvandring lenge, og fra 2004 skjøt det virkelig fart.
– I de manuelle jobbene i fiskeindustrien utgjør innvandrere majoriteten av arbeidstakerne. Fiskeindustrien har blitt en innvandrernisje, sier Slettebak.
Hun og Johan Fredrik Rye forsket på mobilitetsmønstrene til arbeidstakerne i fiskeindustrien. De fulgte alle som hadde manuelle jobber i denne industrien fra 2009 til 2018, og fant et veldig tydelig mønster.
– Nordmennene går mye oftere ut av industrien til bedre jobber eller til bedre jobber innen industrien. De har en oppadgående mobilitet. De har ikke blitt dyttet ut. Majoriteten av nordmenn har klart seg bra, og best sammenlignet med arbeidsinnvandrerne. Arbeidsinnvandrere blir i større grad igjen i de manuelle jobbene innen fiskeindustrien.
Nederst på rangstigen
Ikke-vestlige innvandrere kom dårligst ut i konkurransen om gode jobber og gode lønninger.
– Jeg fant at det relativt sett er de bygdekommunene som trenger innflytterne minst, som får flest.
– Det er veldig tydelig at de har de dårligste mulighetene. De har mye større mulighet for å havne utenfor arbeidsmarkedet. De har ustabil tilknytning og veldig få muligheter for oppadgående mobilitet, sier Slettebak.
– Et spørsmål som vi ikke svarer på i vår forskning, er om innvandrere fra utenfor Europa har blitt veldig negativt påvirket av tilstrømmingen etter utvidelsen av EU i 2004. Men det er mye som kan tyde på at hvis det er noen som betaler prisen for et stort tilbudssjokk av arbeidskraft på arbeidsmarkedet, så er det de.
Jobber – ikke innvandrerne – kan redde norske bygder
Et annet spørsmål Slettebak har sett på, er om innvandring kan redde norske bygder. Hun finner at det ikke er kommuner med stor utflytting og lave fødselstall som får flest arbeidsinnvandrere.
– Jeg fant at det relativt sett er de bygdekommunene som trenger innflytterne minst, som får flest. Løsningen for fraflyttingstruede norske kommuner ligger ikke i innvandrerne i seg selv, men i jobbene.
