Enkle grep gjør digital læring bedre
Digitale møteplasser kan fungere. Men noen grep gir bedre samhold og resultater.
– Byggingen av sosiale relasjoner kan gå tapt når undervisningen går digitalt. Dette er nettverksbyggingen som normalt skjer gjennom kaffepauser, felles lunsj og i køen ved toalettet eller kaffemaskinen, sier førsteamanuensis Gunhild Marie Roald ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU.
Forholdene mellom folk, hvordan vi lærer og måten vi bygger nettverk på. Alt dette endrer seg delvis når vi ikke lenger kan ta hverandre i hånda og se hverandre direkte i øynene.
Forskere har sett på det de kaller «relasjonsbygging i digitale klasserom», der studenter og forelesere bruker digitale plattformer i undervisningen.
Karriereveileder Camilla Hellesøy Krogstie ved Karrieresenteret ved UiO, førsteamanuensis Patric Wallin og universitetslektor Kristin Landrø ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU deltok også i forskergruppen.
Forholdene mellom folk endrer seg delvis når vi ikke lenger kan ta hverandre i hånda. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
1. Nyere plattformer kan gi mer fellesskap
Forskernes datamateriale består av logger og fokusgruppeintervju fra og med studenter på et digitalt videreutdanningsemne.
Kanskje har fellesskaps- og tilhørighetsfølelsen endret seg etter som nye plattformer er tatt i bruk.
Deltakerne opplevde ikke i stor grad å være en del av et læringsfellesskap. Men dette kan skyldes mediet, mener Roald:
– I denne undervisningen brukte vi plattformen Blackboard Collaborate Ultra. Der kan du bare se fire ansikt på skjermen samtidig. Kanskje har fellesskaps- og tilhørighetsfølelsen endret seg etter som nye plattformer er tatt i bruk utover i pandemien? undrer Roald.
Selv digital mingling er mulig nå, for eksempel gjennom plattformen Kumospace. Der kan folk møtes i et digitalt hjørne og snakke sammen to og to, for så å gå videre til neste person.
- Les også: Mange trivdes med hjemmeskole
2. Mer fellesskap i små grupper
Forskerne ble overrasket av at relasjonsbygging også kan fungere godt digitalt så lenge deltakerne møtes i små grupper.
– Vår undervisning er knyttet til karriereveiledning. Den baserer seg i stor grad på at studentene skal øve på konkrete veiledningsferdigheter på hverandre i grupper på tre som møttes i digitale grupperom, sier Landrø.
Forholdene lå godt til rette for relasjonsbygging i de små gruppene.
– Vi var veldig spente på hvordan dette ville fungere. Det krever høy grad av tillit å gi av seg selv. Det gjelder både når du er i rollen som veileder, som veisøker og som observatør som gir tilbakemelding til veilederen etterpå. Alt dette med mennesker du aldri har møtt før, fortsetter Landrø.
Resultatene viser at forholdene lå godt til rette for relasjonsbygging i de små gruppene. Flere sa at de raskt utviklet tillit og trygghet der. Dermed våget folk å prøve ut veiledningsteknikker og dele personlige tema og tilbakemeldinger med hverandre.
Pauser er mer populære blant dem som bruker dem til private sysler, som å gå tur. Foto: Shutterstock, NTB
3. De fleste liker pauser
Underviserne var ekstra nøye med å legge inn pauser mellom undervisningsøktene. Det satte de fleste deltakerne pris på.
– Lunsjpausen ble brukt til alskens sysler, forteller Landrø. Deltakerne hadde for eksempel satt bolledeig, gått en tur, spist lunsjen utendørs, tatt unna klesvasken og fått gjort unna saker knyttet til jobb.
Men de som valgte å jobbe i pausen, satte ikke så stor pris på avbrekkene som de som brukte pausene til private aktiviteter. De som jobbet, ble sittende på samme sted, og kunne bli utålmodige etter at kursopplegget skulle komme i gang igjen.
Men for noen bidro det å trekke seg tilbake fra undervisningsrommet i pausen til å prosessere stoffet fra kursdagen. Det kunne gi fordypet læring.
– På denne måten kan vi si at aktiviteter som kan knyttes til privatlivet kan bidra positivt til læringsprosessen. Det blir en mer dynamisk veksling mellom det arbeidsrelaterte og det private. De to kan påvirke hverandre positivt, sier Roald.
Små grupper gjør det lettere å skape trygghet og tillit. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
4. Kombinasjon kan være best
Digitale plattformer gjør oss også mer tilgjengelige enn før, på godt og vondt. Det kan være fristende for enkelte å ofre fritid for bare ett lite møte til. Men dette gjelder ikke bare i den digitale verdenen.
Det er viktig å huske på at vi mennesker er avhengige av den sosiale kontakten og av sosiale relasjoner oss imellom.
Veslemøy Berg tok nylig mastergraden ved NTNU med et arbeid om hva som skjer med det sosiale samspillet mellom studenter når undervisningen ved et universitet foregår digitalt. Førsteamanuensis Patric Wallin var hennes veileder og samarbeidspartner.
– I en stadig mer digitalisert hverdag er det viktig å huske på at vi mennesker er avhengige av den sosiale kontakten og av sosiale relasjoner oss imellom. Dette er noe som ikke kan erstattes av digitale læringsplattformer, sier Berg.
Studien hennes viser at studentene foretrekker fysiske læringsmiljø. Men også at de er åpne for en kombinasjon av fysiske og digitale møteplasser i sin studiehverdag.
– En kombinasjonsløsning kan fylle det sosiale behovet og samtidig gi rom for et mer praktisk og innovativt undervisningsopplegg, mener Berg.
5. Kunnskaper ikke det eneste viktige
Å utforme et undervisningsopplegg ved høyere utdanning krever mer enn bare den tekniske forståelsen av utdanningen, påpeker hun.
– Vi må også ta hensyn til den moralske dimensjonen ved utdanningen. Studietiden og høyere utdanning er ikke bare en tid for å tilegne seg kunnskap, men også en tid for å utvikle seg som person i samhandling med andre, sier Berg.
Så langt har forskningsresultatene blitt publisert i form av et kapittel i en internasjonal bok om digital læring kalt «Designing courses with digital technologies». Forskergruppen har også publisert en kronikk i Adresseavisen.
Referanser: Landrø, K., Krogstie, C. H., Roald, G. M. & Wallin, P. (2021). Relation building in breakout groups. Designing Courses with Digital Technologies: Insights and Examples from Higher Education New York: Routledge. DOI:10.4324/9781003144175
