Hvorfor trives ikke sjøørreten lenger?
Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.
Sjøørreten får ikke fred. Den er utsatt for stadig nye sykdommer og plager. Mange av problemene skyldes klimaendringer og menneskelig aktivitet.
Nå vil forskere finne ut hvilke sykdommer som rammer fisken, og dermed hvordan vi senere kan hjelpe dem. De skal undersøke hele Norges kyst, men har i første omgang begynt i mindre skala.
Jan Grimsrud Davidsen og kolleger leter etter årsaker til sykdom hos ørret. Foto: Åge Hojem
– Vi har undersøkt virus, bakterier og parasitter på 160 sjøørret i Skjerstadfjorden og Tosenfjorden i Nordland, forteller førsteamanuensis Jan Grimsrud Davidsen ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Forskergruppen har både sett på hvilke sykdommer fisken har og hvordan disse påvirker adferden til fisken.
Vet ikke hva som plager dem
Forskergruppen lette etter 46 ulike sykdomsfremkallende faktorer, såkalte patogener, og fant 11 av dem.
– Det viktigste var at vi fant ut at metoden fungerer. Men vi fant egentlig ikke så mye sykdom på fisk i verken Skjerstadfjorden eller Tosenfjorden, sier Davidsen.
Forskerne måtte nemlig bruke analyser utviklet for fisk i Stillehavet – for det var det eneste som fantes. Det var ikke en ideell løsning.
Forskerne har både sett på hvilke sykdommer fisken har og hvordan disse påvirker adferden til fisken. Foto: Sindre Håvardstein Eldøy/NTNU
– Vi tror at analyseresultatene ikke ble helt riktige, fordi vi ikke screenet for riktige patogener. Problemet er at vi ikke helt hvilke sykdommer vi leter etter. I dag vet vi så lite om hvilke patogener som påvirker sjøørret på norskekysten. Men det håper vi å lære mer om i det nye prosjektet, nå som vi skal kartlegge hele kysten.
Undersøkelsene i de to elvene i Nordland var kun et pilotprosjekt. Nå har forskerne fått 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å fortsette og utvide. Denne nye delen starter i sommer.
- Les også: Knekker oppdrettskoden for ny supermat
Undersøker hele norskekysten
I de neste årene skal forskningsinstituttet NORCE, Havforskningsinstituttet, NINA, fiskerimyndigheter i Canada og NTNU Vitenskapsmuseet kartlegge utbredelsen av sjøørretens sykdommer og parasitter langs hele norskekysten.
Ved hjelp av en ny DNA-metode kan forskerne sjekke prøven for spor etter 90 forskjellige virus, parasitter og bakterier.
– Foreløpig har vi sett på data som vi allerede hadde samlet inn. Nå skal vi først samle inn nye data fra Beiarfjorden i Nordland og en fjord på Vestlandet, sier Davidsen.
De skal merke 150 fisk med elektroniske merker som kan spores.
– Da kan vi undersøke både aktivitetsnivået og vandringsmønsteret til fisken, for å se hvordan sykdommer påvirker atferden og energiforbruket.
Fisk skal merkes elektronisk, så forskerne kan spore dem. Foto: Sindre Håvardstein Eldøy/NTNU
Merker og lyttestasjoner
Rent praktisk tar de da en celleprøve fra gjellene til sjøørreten som blir merket med elektroniske merker. Gjelleprøven er bare på størrelse med et knappenålshode, men de kan få mye informasjon fra den. Det er ganske så fascinerende.
– Ved hjelp av en helt ny DNA-metode kan vi screene denne prøven for spor etter 90 ulike virus, parasitter og bakterier, sier førsteamanuensis Davidsen.
I tillegg kan de se om sjøørreten bare er bærer av sykdommen eller faktisk er syk. Disse analysemetodene er de mest avanserte som finnes.
– Denne informasjonen kan vi koble mot atferden til sjøørreten. Denne atferden blir registrert ved hjelp av de elektroniske merkene og lyttestasjoner som vi har satt ut i fjordene. Da kan vi se om sjøørret med ulike sykdommer eller parasitter oppfører seg forskjellig fra andre sjøørreter.
- Les også: Rensefisken ofres i kampen mot lakselus
Viktig for fisken
Så hvorfor er dette viktig?
– Sjøørreten i Norge og resten av Europa er i tilbakegang. Hovedårsaken ligger i havet. Effekten av patogener vet vi lite om, og det er viktig å finne ut hvilken rolle dette spiller, sier Davidsen.
Forskere på tokt for å overvåke sjøørreten. Foto: Åge Hojem/NTNU Vitenskapsmuseet
I Norge er oppdrettsnæringen i vekst. Vi vet at dette gir en vekst i patogener også hos villfisk, og da er det viktig å finne ut hvilken effekt dette har på sjøørreten. Det er allerede sikkert at lakselus har en effekt. Nå er det på høy tid å se også på andre sykdommer og parasitter.
– Om vi vet hva som plager villfisken mest, kan vi kanskje gjøre noe med det. Kanskje kan det bidra til at vi får mer sjøørret igjen, mener Davidsen.
Kilde: Journal of Fish Diseases. How pathogens affect the marine habitat use and migration of sea trout (Salmo trutta ) in two Norwegian fjord systems. Robert J. Lennox, Sindre H. Eldøy, Knut W. Vollset, Kristi M. Miller, Shaorong Li, Karia H. Kaukinen, Trond E. Isaksen, Jan G. Davidsen. First published: 04 May 2020 https://doi.org/10.1111/jfd.13170
