Bedre behandling for folk med kronisk tarmbetennelse
Kronisk tarmbetennelse krever spesialtilpasset behandling. Å finne rett behandling for hver enkelt kan snart bli lettere.
Snart kan det bli lettere å finne den rette kuren for dem som lever med kronisk tarmbetennelse.
Dette er en nokså vanlig tilstand. Mellom 35.000 og 40.000 mennesker i Norge lever med en slik diagnose. Hvert år får rundt 3500 nye diagnosen.
Men det er vrient å finne rett behandling, siden symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner varierer så mye.
Kronisk tarmbetennelse kan ramme alle deler av mage-tarmkanalen, ofte mellom tynntarmen og tykktarmen. Illustrasjon: Shutterstock, NTB scanpix
– Målet med forskningen vår er å utvikle verktøy som forteller hvilket sykdomsforløp hver enkelt pasient kan regne med, slik at de kan få en mer målrettet behandling, sier førsteamanuensis Ann Elisabet Østvik ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Hun er også overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim.
Tarmbetennelse kan vare i flere tiår
Kronisk tarmbetennelse rammer ofte unge mennesker. Typisk er pasienten en ung voksen, og mange får sin diagnose allerede i barnealderen.
– Plagene varierer fra nær umerkelige til redusert almenntilstand, magesmerter, diaré og behov for alltid å være nær et toalett. Siden plagene kan vare i opptil 30 år, kan dette gi kraftig redusert livskvalitet for dem som rammes, sier Østvik.
19. mai er verdens «IBD»-dag. IBD står for «inflammatory bowel disease»; kronisk inflammatorisk tarmsykdom eller kronisk tarmbetennelse.
Én behandling virker ikke for alle
Kronisk tarmbetennelse finnes i to hovedformer; ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Ulcerøs kolitt rammer bare tykktarmen, med overfladisk betennelse. Crohns sykdom kan ramme alle deler av mage-tarmkanalen, fra munnhule til og med endetarm, men typisk overgangen mellom tynntarmen og tykktarmen.
Kronisk tarmbetennelse går ofte under den engelske benevnelsen IBD, for inflammatory bowel disease. Illustrasjon: Shutterstock, NTB scanpix
– Behandlingen for de to formene er mer eller mindre lik. Men det er vanskelig å forutsi hvordan sykdommen utvikler seg, sier Arne Kristian Sandvik, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU og overlege ved St. Olavs hospital.
Ofte prøver legene de mildeste medikamentene først, og bygger seg oppover til sterkere medisiner. Men det som virker for noen, virker altså ikke nødvendigvis for andre.
Utvikler verktøy
I dag mangler altså helsetjenesten verktøy som kan gi oss et sannsynlig sykdomsforløp for hver enkelt pasient, og hvilken behandling som antakelig er den beste i hvert tilfelle.
– Målet til IBD-forskningsgruppen er at forskningsresultater skal gjøre det mulig å dele pasienter med IBD inn i undergrupper hvor sykdomsforløpet og behandlingsresultatene er mer like. Denne inndelingen skal forhåpentligvis gjøre det mulig å tilby mer effektiv behandling og oppfølging for hver enkelt person, sier professor Sandvik.
Inndelingen i disse ulike gruppene kan for eksempel være etter hvor i tarmsystemet betennelsen er, hva slags type betennelse det er snakk om og molekylære forskjeller i betennelsesprosessen. For å få en ordentlig oversikt, må pasientene følges over lengre tid.
Tverrfaglig samarbeid
Forskningsgruppen for IBD i Trondheim ble etablert i 2007 etter initiativ fra nettopp professor Sandvik.
I år har forskningsgruppen fått status som såkalt CAG – Clinical Academic Group, som er opprettet i samarbeid mellom Helse Midt-Norge og NTNU. CAG er en ny modell i Norge. Denne modellen er ment å bringe forskningen nærmere pasientene, og sikre forskningsresultater som raskt kommer pasientene til gode.
– Når resultater av forskningen kommer, har vi kontinuerlig prosjekter pågående, og resultater kommer fortløpende, sier Østvik. – I forbindelse med den nyopprettede CAGen starter vi et prosjekt med innsamling av pasientmateriale der pasientene følges over tid, i alt 5 år. Denne longitudinelle studien vil være viktig i utvikling av presisjonsmedisin. Vi genererer resultater underveis i forløpet av denne innsamlingen, og dette materialet gir grunnlag for viktige forskningsresultater i flere år fremover.
Gruppen er svært tverrfaglig og har vokst til 12 ansatte med bakgrunn fra gastroenterologi, sykepleie, patologi, molekylærbiologi og cellebiologi. IBD-forskningsgruppen inkluderer også klinikere som driver daglig behandling av et stort antall IBD-pasienter ved de forskjellige sykehusene.
Forskningen er et samarbeid mellom Institutt for klinisk og molekylær medisin, St. Olavs hospital, sykehusene i Levanger og Molde, og Institutt for matematiske fag ved NTNU. Pasientforeningen, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer deltar aktivt i diskusjoner omkring prosjektene.
