Økt aktivitet ikke alltid beste råd mot nakke- og ryggsmerter
Helsedirektoratet anbefaler mer fysisk aktivitet og mindre stillesitting. Men for å hindre nakke- og ryggsmerter er ikke det rett oppskrift for alle – ifølge forskning ved NTNU.
Studien omfatter i hovedsak industriarbeidere og ansatte i yrker med mye fysisk aktivitet, som sykepleiere, renholdere og folk i serviceyrker som går og står mye.
– Vi hører stadig vekk at vi må røre oss mer og sitte mindre. Nå sier dere det motsatte?
– Nei. Regelmessig fysisk aktivitet er fortsatt en viktig nøkkel for god helse og forebygging av sykdom. Vårt budskap er at de som har fysisk arbeid kan ha godt av å legge inn hvilepauser i løpet av arbeidsdagen, sier Cecilie K. Øverås. Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og Institutt for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet i Danmark.
– Dette vil kunne redusere risikoen for nakke- og ryggsmerter som er en av største årsakene til uførhet og nedsatt livskvalitet.
Smerter som koster
Omtrent 90 prosent av oss opplever en eller flere episoder med nakke- eller ryggsmerter i løpet av livet. For noen blir smertene langvarige. I Europa er smerter i korsryggen den viktigste årsaken til sykefravær og uførhet.
En sykepleier som har gått 20 000 skritt i løpet av arbeidsdagen trenger kanskje ikke råd om å gå seg en tur på fritiden.
Studien ved NTNU inngår i EUs prosjekt Back-UP rettet mot å finne bedre og mer individualiserte metoder for behandling av nakke- og ryggsmerter.
Lurer oss selv
Øverås og medforfattere gjorde en systematisk litteraturstudie av forskning på feltet som tidligere har vist noe sprikende resultat. Litteratursøket ga ti artikler der det var gjort objektive målinger av fysisk aktivitet. Disse ble inkludert i studien.
– Selvrapportering av aktivitet har vist seg å være lite pålitelig. Som regel tror vi at vi sitter mindre enn det vi i virkeligheten gjør. I studiene vi så på ble målingene gjort i folks dagligliv og omfattet både arbeid og fritid. Utstyret som ble brukt var skrittellere og akselerometer som kan måle energiforbruk eller type aktivitet, sitte, stå, gå osv., forklarer Cecilie K. Øverås.
Finne balansen
Fra annen forskning vet man at høy fysisk aktivitet i arbeid henger sammen med økt sykefravær. Øverås mener derfor det er viktig å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile.
– En sykepleier som har gått 20 000 skritt i løpet av arbeidsdagen trenger kanskje ikke råd om å gå seg en tur på fritiden for å hjelpe på ryggplagene. Men kanskje ville styrketrening ha gjort ryggen godt? Helsepersonell som gir råd om aktivitet må snakke med pasienten slik at anbefalinger blir nyansert for den enkelte og tar hensyn til den totale belastningen.
– Vil ikke typen fysisk aktivitet være avgjørende? Mange aktiviteter er vel bra for ryggen, mens andre er belastende?
– Vi ser at fysisk aktivitet på jobben ikke nødvendigvis reduserer risikoen for nakke- og ryggsmerter – heller tvert imot. Derimot ser det ut som at fysisk aktivitet i fritiden er positivt, sier stipendiaten.
Dette kan forklares med hvilken type fysisk aktivitet man utfører på jobben og i fritiden.
– I yrker med mye fysisk aktivitet er bevegelsesmønsteret ofte ensidig og intensiteten lav – som for eksempel mange løft, eller at man står og går i lange sammenhengende perioder. Aktivitet i fritiden har gjerne større variasjon, den er lystbetont, og man har selv kontroll på både varighet og intensitet.
– For å ivareta helsen er det derfor viktig å finne den riktige balansen mellom fysisk aktivitet på arbeid og i fritiden, sier Cecilie K. Øverås, som er hovedforfatter for artikkelen.
Litteraturstudien omfattet én artikkel av arbeidstakere med stillesittende jobber. Den viste at å gå mer i løpet av en dag til en viss grad reduserte risikoen for nakkeplager.
I HUNT 4 (den fjerde helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag/Trøndelag) er det objektive målinger av fysisk aktivitet, men resultater fra denne er ikke klare ennå.
Referanse:
Association between objectively measured physical behaviour and neck‐ and/or low back pain: A systematic review. European Journal of Pain. Cecilie K. Øverås, Morten Villumsen, Iben Axén, Miriam Cabrita, Charlotte Leboeuf‐Yde, Jan Hartvigsen, Paul J. Mork