I en treningsøkt overvåkes egne kroppslige prosesser på telefonen. Ideen er at brukeren lærer seg å kontrollere de kroppslige prosessene og på den måten bidrar til å forebygge mot migreneanfall. Foto: Nordic Brain Tech

App mot migrene

En daglig ti minutters treningsøkt med en app kan redusere migreneanfall for mange, tror forskere.

Én av syv lider av migrene og én av hundre har kroniske hodesmerter. Smertefull hodepine kan ødelegge det sosiale livet og hindre deltagelse i arbeidslivet. Tradisjonelle migrenemedisiner hjelper en del, men bivirkningene er hyppige.

Med utspring i forskningsmiljøet NTNU og St. Olavs hospital utvikles nå en app for behandling av migrene – uten bruk av medisiner.

Bildet viser Aleksander Olsen

Førsteamanuensis Alexander Olsen har bidratt på den psykologifaglige delen i utviklingen av appen. Foto: Steinar Kvam

– Uhensiktsmessig aktivering av det autonome nervesystemet, for eksempel på grunn av stress, kan trigge migreneanfall, sier Alexander Olsen. Han er førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, NTNU.

– Når nervesystemet aktiveres, gjenspeiles det i endringer i puls, muskelspenning, og fingertemperatur. Vanligvis har vi ikke direkte tilgang til disse signalene, men dersom vi overvåker dem med sensorer, kan vi effektivt trene på å kontrollere dem, sier han.

Kunstig intelligens

Appen, som er under utvikling ved i Forskningsparken i Oslo, mottar data om de kroppslige prosessene fra to sensorer på kroppen. Løsningen inneholder også en hodepinedagbok der brukeren registrerer medisinbruk og anfallenes varighet, styrke og lokalisering.

– Vi har bygd inn kunstig intelligens slik at appen tilpasser seg den enkelte bruker, forteller Cathrine Ro Heuch, daglig leder i oppstartsbedriften Nordic Brain Tech.

Bildet viser Cathrine Ro Heuch

Cathrine Ro Heuch er daglig leder i Nordic Brain Tech som utvikler migreneappen. Foto: Mathilde Spieler Palmers

– Den kunstige intelligensen sammenholder informasjonen om kroppens signaler med en migrenedagbok og gir pasienten tilbakemeldinger for å optimalisere treningen. Vi legger også inn et spill-element slik at brukeren får en score fra 0 til 100 på treningen.

Ambisjonen er at appen etter hvert blir i stand til å forutsi anfall, varighet og intensitet.

Ti minutter hver dag

I praksis skal brukeren ha en ti minutters lang treningsøkt hver dag. En sensor plasseres på trapes-muskelen i nakken og måler muskelspenning, og en settes på en finger og måler puls og temperatur.

Sensorene sender dataene trådløst til brukerens smarttelefon, som viser dem på skjermen. Høy puls, høy kroppsspenning og lav fingertemperatur er typiske stressreaksjoner som kan utløse migrene.

– Vi vet at det autonome nervesystemet kan trenes til å redusere migreneanfall.

Ti minutter daglig trening: En sensor plasseres på trapesmuskelen i nakken og måler muskelspenning, og en settes på en finger og måler puls og temperatur. Foto: Nordic Brain Tech

Pasienten skal lære sammenhengen mellom de kroppslige signalene og følelsen man har i kroppen.

Målet er at personen får umiddelbare, og etter hvert mer langvarige, effekter av treningen som bidrar til å forebygge nye anfall (læringsprinsipp – se faktaboks).

Stress utløser migrene

Professor Erling Andreas Tronvik ved nasjonalt kompetansesenter for hodepine ved St Olavs hospital, har vært sentral i det medisinfaglige bak appen.  

– Stress kan utløse migreneanfall. Ikke bare negativ stress, men også positiv stress, som å glede seg til en fest eller en ferie. Vi vet at det autonome nervesystemet kan trenes til å redusere migreneanfall. Utviklingen av appen forsøker å utnytte dette, forteller Tronvik.

– Hva vet vi om effekten av metoden?

– I USA brukes fysiologiske målinger som vises for pasienten, kombinert med en terapeut til stede. Flere studier viser at metoden har like god effekt som medisiner. Får vi like gode resultater når metoden brukes hjemme med en app og kunstig intelligens som erstatter terapeuten, vil det være et stort fremskritt, sier han.

Å bruke appen i kombinasjon med medisiner, er også en mulighet. Dagens medisiner kan redusere smertene med omkring 30 prosent i snitt, og kutte antall anfall i måneden med to-tre. For pasienten er det en vesentlig bedring. Legene er imidlertid tilbakeholdne med å forskrive slike medisiner til barn og unge.

Bildet viser Erling Tronvik

Professor Erling Andreas Tronvik ved Nasjonalt senter for hodepine er spent på om flere migrenepasienter kan hjelpes uten bruk av medisiner. Foto: Steinar Kvam

– Jeg regner med at det er naturlig å prøve app-løsningen som første behandling for barn og unge – hvis metoden virker så bra som vi håper på, sier Tronvik.

Professoren tror at årsaken til at det norske helsevesenet ikke tilbyr migrenebehandling med fysiologiske målinger og terapeut, er at metoden er for ressurskrevende.

– Når pasienten kan gjøre dette hjemme når det passer, i ti minutter per dag, blir det så mye enklere og motiverende å gjennomføre, sier Tronvik.

– Jeg regner med at det er naturlig å prøve app-løsningen som første behandling for barn og unge – hvis metoden virker så bra som vi håper på.

De tradisjonelle forbyggende medisinene som brukes mot migrene er hjertemedisiner, epilepsimedisin og antidepressiva. De nye forebyggende medisinene, CGRP-hemmere, er forbeholdt voksne kronikere som ikke responderer på annen behandling. 

Spesielt for de unge

Det pågår for tiden en studie der app-terapien prøves ut ved St. Olavs hospital og Ullevål sykehus, OUS.

30 barn og unge får data om sine kroppslige prosesser på en app, og en kontrollgruppe på 10 får jukse-data fra sin app.

Tilbakemeldingene til forskerne fra barn som har deltatt, er at de er blitt flinkere til å kjenne igjen kroppens signaler. Resultatene fra studien blir klare til sommeren. Forskerne håper å kunne sette i gang større studier deretter.

Interessant for andre lidelser

Doktorgradsstipendiat Anker Stubberud ved NTNU har kombinert medisin og teknologi i avhandlingen som danner grunnlagt for migreneappen. Stubberud har tatt doktorgraden ved forskerlinjen under legeutdanningen sin. Han er spent på studien som nå gjennomføres.

Bildet viser Anker Stubberud

Stipendiat Anker Stubberud synes det har vært spennende å jobbe i skjæringspunktet mellom medisin, psykologi og teknologi. Foto: Privat

– Den kan gi oss en pekepinn. Jeg er spent på i hvilken grad en app kan erstatte terapeuten.

– Kan den være nyttig for andre tilstander som knyttes til regulering av det autonome nervesystemet?

– Skulle appen vise seg å virke så godt som vi har forhåpninger om, har vi hatt i bakhodet at det vil være naturlig å prøve den ut på andre lidelser som angst og depresjoner, sier Anker Stubberud.

NTNU Technology Transfer er deleier i Nordic Brain Tech. Planen er at appen skal være klar om to år. Før den tid skal den videreutvikles og loses gjennom EU-godkjenningen av medisinsk utstyr.

Læringsprinsippet

Læringsprinsippet operant (instrumentell) betinging bygger på at individet endrer atferd på bakgrunn av hvilke konsekvenser læringen får.

I trening med appen får brukeren en visuell og personlig tilpasset framstilling av fysiologiske signaler på sin telefon. Når brukeren gjør noe som fører til at de fysiologiske signalene endres i gunstig retning, vil den umiddelbare tilbakemeldingen oppleves som positiv, og øke sjansen for at man gjør det samme igjen.

Slik kan man lære å regulere kroppslige signaler man vanligvis ikke har tilgang til, uten at man i utgangspunktet vet hva som skal til for å få det til. Dette gir en mestringsfølelse. Hvis trening med appen over tid fører til reduksjon av migreneplager, vil naturligvis det være den største belønningen.