Dette kullet gjør planter og bytrær til “klimaaktivister”

Metoden har gjort stor suksess i Sverige, blant annet i Stockholm. Her fikk bytrærne en enorm oppblomstring etter at de fikk “hjelp” av det som trygt kan kalles en lavterskel klimateknologi, forteller Kathrin Weber i SINTEF.

Forsker Kathrin Weber i SINTEF og leder ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Terese Løvås foran et av de to nyplantede bytrærne på Øya i Trondheim. Foto: Maren Agdestein. VIS MER

Nå testes altså metoden med å plante bytrær i biokull ut i Magnus den Godes gate i Trondheim, bare noen steinkast unna forskningsmiljøet på Gløshaugen.

Ny generasjon gjødsel

Biokull er rent og organisk gjødsel, framstilt gjennom pyrolyse. Råstoffet er rester fra gårds- og skogsbruk. Overskuddsmaterialer som halm, vedflis, eller møkk.

I en pyrolyseprosess varmes biomassen opp til 500, 700 grader under begrenset tilførsel av oksygen. Ut fra “ovnen” kommer biokull, et stoff med høyt karboninnhold, som ikke er så ulikt vanlig trekull som brukes under matlaging. Men biokull inneholder dobbelt så mye karbon som annet organisk materiale.

• Les om Norges første anlegg for biokullproduksjon og prosjektet Capture+ 

Effektiv og billig CO2-lagring

Metoden er ekstra interessant fordi den binder overskudds-CO2 fra atmosfæren. Med andre ord: Dette er karbon-fangst og lagring i “kortreist” småskala. Men det er ingenting i veien for at den kan brukes i stor skala også:

– Dersom 4000 norske gårder laget biokull og blandet det i jorda, kan utslippene fra landbrukssektoren halveres, ifølge jordforsker Erik Joner ved Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO).

I tillegg til å fange og binde CO2, fungerer biokull som gjødsel, bidrar til å bevare fuktigheten i jorda, pluss fungerer som et filter for forurenset regnvann. Mulige bruksområder for gjødselen er både i matproduksjon og som næring til trær i både skoger og byer.

Treplantingen i Trondheim er en del av prosjektet ABC4soil, og samarbeidspartnerne er i tillegg til SINTEF, NTNU, RWTH Aachen University i Tyskland , Geisenheim University i Tyskland og Ithaka Institute i Sveits. Prosjektet er støttet av både Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet, og TAG Arkitekter er med som støttespiller.

Her finner du prosjektnettsiden.