Svangerskapsforgiftning er et faresignal
Kvinner som får svangerskapsforgiftning er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer senere i livet. Men hovedårsaken er ikke svangerskapsforgiftningen selv.
Svangerskapsforgiftning er satt i sammenheng med en økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Men denne sammenhengen er ikke direkte.
Isteden er det antakelig slik at faktorer som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer også øker risikoen for ulike komplikasjoner under svangerskapet.
– Vi visste allerede at de som hadde hatt svangerskapsforgiftning var mer utsatt for hjerte- og karsykdommer senere i livet. Vi studerte derfor hvordan risikofaktorer for hjerte- og karsykdom utvikler seg gjennom livsløpet hos kvinner med svangerskapsforgiftning, og hvilken rolle de ulike risikofaktorene spiller for utvikling av hjerte- og karsykdom hos disse kvinnene, forklarer Eirin Beate Haug, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.
Haug er førsteforfatter av en ny artikkel fra blant annet NTNU. Den undersøker betydningen av BMI, blodtrykk, fettstoffer og blodsukker for utvikling av hjerte- og karsykdommer hos kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning eller forhøyet blodtrykk i svangerskapet. Artikkelen er publisert i JAMA Cardiology.
Risiko øker til 70 år
Data om 23.885 gravide kvinner ble hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Av disse hadde 2199 vært utsatt for svangerskapsforgiftning eller forhøyet blodtrykk i svangerskapet.
Kvinner mellom 40 og 70 år som har opplevd svangerskapsforgiftning eller forhøyet blodtrykk i svangerskapet har i gjennomsnitt 57 prosent høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer enn dem som ikke har opplevd det. For kvinner over 70 finner ikke forskerne en slik forskjell.
Men ingen av tilstandene er noen hovedårsak til den forhøyede risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forklaringen er altså langt mer opp i dagen.
– Vi finner at mesteparten av den forhøyede risikoen forklares av vanlige risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, særlig blodtrykk og fedme, forklarer førsteamanuensis Julie Horn ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Viktig med oppfølging
Én lærdom av resultatene er at oppfølgingen av dem som utsettes for svangerskapsforgiftning ikke bør slutte straks den fødende er ute av sykehuset og svangerskapsforgiftningen er over. For de underliggende årsakene er det jo ikke gjort noe med.
– Det kan være frustrerende å bare få vite at du har forhøyet risiko, uten å få vite hvordan sykdommen kan forebygges, sier førsteamanuensis Horn, som håper å ha de første deltakerne i et pilotprosjekt på plass i løpet av høsten.
Horn med flere kolleger planlegger et opplegg der kvinner som har opplevd svangerskapsforgiftning kan få råd om livsstilsendringer. Disse endringene kan minke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer senere i livet. Det dreier seg blant annet om råd for trening og kosthold.
Forskningen har funnet sted i samarbeid med St. Olavs hospital, Levanger sykehus, Harvard University og University of Bristol.
Kilde: Association of Conventional Cardiovascular Risk Factors With Cardiovascular Disease After Hypertensive Disorders of Pregnancy. Analysis of the Nord-Trøndelag Health Study. Eirin B. Haug, PhD; Julie Horn, MD, PhD; Amanda R. Markovitz, MPH, ScD; Abigail Fraser, MPH, PhD; Bjørnar Klykken, MD; Håvard Dalen, MD, PhD; Lars J. Vatten, MD, PhD; Pål R. Romundstad, PhD; JanetW. Rich-Edwards, MPH, ScD; Bjørn O. Åsvold, MD, PhD. doi:10.1001/jamacardio.2019.1746