Nå vet vi mer om svangerskapsforgiftning
Svangerskapsforgiftning kan i verste fall være livstruende. Nye resultater gir helt ny innsikt.
MOR OG BARN: Svangerskapsforgiftning rammer rundt 3 prosent av de fødende i Norge. I de aller fleste tilfeller får moren milde symptomer, men av og til går det riktig galt, og derfor skal tilstanden alltid tas alvorlig. Likevel er de bakenforliggende årsakene til svangerskapsforgiftning forholdsvis lite avklart. Men i det siste har nye resultater gitt en bedre forståelse av mekanismene bak sykdommen.
Lobke Gierman (sittende) og Gabriela Brettas Silva på laboratoriet med ei morkake. Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaard Design, NTNU
– Svangerskapsforgiftning vises ikke hos moren før i andre halvdel av svangerskapet, men årsaken finner du i den første halvdelen, forklarer professor Ann-Charlotte Iversen ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning (SFF-CEMIR) og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.)
Flere viktige forskningsresultater på området presenteres samlet under en konferanse om betennelser i Trondheim denne uken. Det er ikke tilfeldig.
Et svangerskap er en slags betennelse
– Et svangerskap er egentlig en slags naturlig betennelsestilstand, og ved svangerskapsforgiftning har betennelsen blir for kraftig og bidrar til sykdom isteden, forklarer Iversen.
Tidligere har mange trodd at immunsystemet hos moren er nedsatt under et svangerskap, simpelthen for å forhindre at fosteret blir sett på som et fremmedelement som kroppen skal støte fra seg. Men sånn er det slett ikke.
Tvert imot er immunsystemet i høyere beredskap gjennom hele svangerskapet.
- Les også: Data fra 30.000 kvinner kan berge liv
Begynner i morkaken
Svangerskapsforgiftning hos moren vises gjerne som høyt blodtrykk og protein i urinen. Men den bakenforliggende årsaken ligger som oftest i morkaken og samspillet mellom mor og barn.
Det går heldigvis nesten alltid godt. Foto: Thinkstock
Fordi symptomene først vises hos moren sent i svangerskapet, er denne sene fasen av en svangerskapsforgiftning overlegent mest forsket på. Men forskerne ved CEMIR har sett nærmere på betennelsesprosesser i den første halvdelen av svangerskapet isteden.
– I denne perioden er svangerskapsforgiftning begrenset til morkaken, forklarer professor Iversen. – Ved å kartlegge betennelsessignaler i mors blod har vi vist at sykdommen ikke er synlig der tidlig i svangerskapet.
Hun og kollegene har spesielt sett på rollen til noen fosterceller kalt trofoblaster. Disse cellene vokser inn i livmorveggen når det befruktede egget har festet seg, og utgjør bindeleddet mellom fosteret og moren. Kanskje ligger nøkkelen til svangerskapsforgiftning i disse fostercellene.
Blodtilførsel
Trofoblaster er spesialiserte celler som under dannelsen av morkaken blant annet skal sørge for at blodtilførselen til fosteret blir god. I tillegg beskytter de andre fosterceller i morkaken og besørger den direkte kontakten med mors immunsystem.
Trofoblastene trenger inn i livmorveggen og blodårene der. Det krever et tett samspill mellom trofoblastene og mors immunsystem og enhver aktivering kan være en kime til problemer.
I tilfeller av svangerskapsforgiftning kan du se at trofoblastene ikke har trengt så langt inn i livmorveggen som de skal, og det medfører at blodtilførselen til morkaken og fosteret blir hemmet. Kanskje ligger noe av nøkkelen til dette i betennelsestilstanden hos trofoblastene.
Svangerskapsforgiftning rammer rundt 3 prosent av de fødende i Norge. foto: Thinkstock
Rolle i immunforsvaret
– Trofoblastene spiller helt klart en rolle i immunforsvaret, sier Iversen.
Forskerne ved CEMIR har funnet at trofoblastene har et bredt uttrykk av aktive reseptorer, eller bindesteder i celleveggen som kan reagere på virus- og bakterieinfeksjoner, men også på faresignaler fra skadet vev, slik som ved betennelse. Disse kalles toll-lignende reseptorer eller TLRer, og det brede uttrykket av TLRer tillegger trofoblastene en viktigere rolle i betennelsesprosesser enn tidligere antatt.
Dette er helt banebrytende nyheter. En av årsakene til at dette ikke er funnet tidligere, kan være fordi CEMIR studerer ferske trofoblaster isolert fra morkaker.
- Les også: Kan trening hjelpe overvektige gravide?
Må bruke friske celler
– Morkaken er døende når den kommer ut, sier Iversen.
Det betyr at cellene i den må undersøkes innen kort tid, anslagsvis tre dager, før de dør.
Mye av forskningen på dette feltet har derfor av praktiske hensyn foregått på dyrkede celler, såkalte cellelinjer, istedenfor på ferske celler fra morkaker, blant annet fordi det gir forskerne lengre tid til undersøkelser. Tilsynelatende ligner cellelinjene på ferske celler fordi de også uttrykker TLRer.
Dette er noen av forskerne som studerer svangerskapsforgiftning. Bente Skei, Ann-Charlotte Iversen, Gabriela Brettas Silva, Guro Sannerud Stødle, Siv Boon Mundal og Lobke Gierman. Foto: Jacob Storgaard Jensen, Storgaard Design, NTNU
– Men trofoblaster som er dyrket slik gir ikke noe utslag når du tilfører faresignaler eller bakterieprodukter, forklarer Iversen.
I cellelinjene vises rett og slett ingen reaksjon når du tilfører betennelsesfremmede stoffer, annet enn delvis i en variant som er lite brukt av forskere fordi cellene er så vanskelig tilgjengelige. I praksis er du altså nødt til å bruke friske trofoblaster for å forstå hvordan de bidrar til betennelsen.
Verdens fremste kommer
Denne uken kommer 200 forskere på molekylære mekanismer bak betennelser til Trondheim, og svangerskapsforskningen blir en del av forskningen som presenteres der. Konferansen arrangeres av CEMIR.
– Dette er noen av verdenes fremste forskere på området, sier professor Terje Espevik, som i tillegg til CEMIR er tilknyttet Institutt for kreftforskning og molekylær medisin.
Konferansen pågår fra mandag 30. mai til torsdag 2. juni.
CEMIR er et såkalt SFF, eller Senter for fremragende forskning, og har derfor tilgang på finansiering fra Norges forskningsråd. Det gir stabile rammer for forskerne.
Kilder: Functional Toll-like receptors in primary first-trimester trophoblasts. Line H. Tangerås, Guro S. Stødle, Guro D. Olsen, Ann-Helen Leknes, Astrid S. Gundersen, Bente Skei, Anne Jorunn Vikdal, Liv Ryan, Bjørg Steinkjer, Merete F. Myklebost, Mette Langaas, Rigmor Austgulen, Ann-Charlotte Iversen.
Toll-like receptor profiling of seven trophoblast cell lines warrants caution for translation to primary trophoblasts. Lobke M. Gierman, Guro S. Stødle, Line H. Tangerås, Marie Austdal, Guro D. Olsen, Turid Follestad, Bente Skei, Kristin Rian, Astrid S. Gundersen, Rigmor Austgulen, Ann-Charlotte Iversen.
Distinct First Trimester Cytokine Profiles for Gestational Hypertension and Preeclampsia. Line H. Tangerås, Marie Austdal, Ragnhild Skråstad, Kjell Å. Salvesen, Rigmor Austgulen, Tone F. Bathen, Ann-Charlotte Iversen.
