Kjempeslangen i havdypet

SLANGEROBOT: Den er en slags anakonda, og den første utgaven av den gjenspeilet nettopp det: Den het «Anna Konda». Nå, et drøyt tiår senere, er slangen i ferd med å bli fullvoksen. Petroleumsbransjen er interessert.

– Slangeroboten vår er en ultrafleksibel farkost, sier Arne Kjørsvik, daglig leder i Eelume, en spin-off fra NTNU.

Roboten er smidig og kommer til på kronglete steder, som for eksempel ved petroleumsinstallasjoner på havbunnen. Slangeroboten kan hjelpe til med inspeksjoner, men også med reparasjoner og operasjon av ventiler, og den er utviklet av forskere i Trondheim med bakgrunn fra NTNU og SINTEF.

– Målet er å gjøre den mest mulig autonom, sier professor Kristin Ytterstad Pettersen ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

Professoren var med på å starte opp Eelume, og har vært involvert i utviklingen av robotens styringssystemer. Hun har 25 års erfaring med marine styringssystemer, blant annet for selvgående undervannsroboter, og har bidratt sterkt til at slangen kan finne frem i dypet.

Roboten skal bevege seg mest mulig uavhengig, mest mulig frakoblet dem som kontrollerer den fra overflaten.

• Les også: Robotbarna

To verdener

Slangeroboten består av flere sammenkoblete moduler. Hver modul er altså for så vidt en selvstendig enhet, men modulene jobber sammen. Den kombinerer det beste fra flere verdener.

Du har allerede torpedo-formede AUV-er som kan bevege seg over store avstander, men som ikke har manipulatorarmer. Samtidig har du arbeids-ROV-er som kan mekke og skru, men disse er store og krever typisk styring fra et overflateskip. I tillegg har du observasjons-ROV-er som er små og kommer til på trange steder, men som igjen ikke kan mekke og skru.

Slangeroboten kan gjøre alt dette. Den kan rette seg ut og svømme som en torpedo-formet AUV over store avstander. Roboten er en manipulatorarm som kan gjøre lette intervensjonsoperasjoner, og samtidig er roboten slank og fleksibel og kommer til på trange steder. Den blir en medhjelper som kan oppholde seg i havdypet til du trenger den til å utføre en jobb, om det nå er ren inspeksjon eller en gripehånd du trenger.

– Det er unikt, sier Kjørsvik.

Beliggenheten til Eelumes lokaler noen meter fra Trondheimsfjorden er ideell. De har rett nok et innendørsbasseng for å teste ut teknologien etter hvert som det trengs, men ingenting er som praksis i havet der de får testet roboten under ulike strømforhold, i saltvann, med siktproblemer og stor dybde. Trondheimsfjorden er over 600 meter dyp på det dypeste.

Saken fortsetter under bildet.

Ned til 500 meter ­­– foreløpig

Foreløpig er roboten testet ned til 150 meters dyp, men det er ikke dypt nok.

– Vi utvikler nå en modell som skal takle 500 meter. Det er en veldig overkommelig jobb, sier en entusiastisk Pål Liljebäck, som er teknologisjef og med-gründer i Eelume.

Liljebäck sier han lever og ånder for slangeroboten. Han synes det er fantastisk å få være først i verden med noe.

Eelume har stor takhøyde for ville ideer og kanskje tanker som aldri før har vært tenkt. Resultatet er en slangerobot som snart er klar for markedet. Det ligger mange års arbeid bak en modell som kan brukes i praktisk arbeid på sokkelen.

Forskningen på slangeroboter begynte allerede i 2004. Trondheim ble på denne tiden herjet av flere bybranner, og tanken var først å lage en robot som kunne ta seg inn i brennende hus og bidra til slukkingen. Senere har teknologien utviklet seg. Eelume er helt i forkant.

• Les også: Slangerobot på Mars

Dårligere tider gir muligheter

– Vi satser på å gjøre tester ved en operasjonell subsea installasjon allerede i 2018, og komme med en leveringsklar modell i 2019, sier Kjørsvik. – Det er ikke teknologien det står på, men alt rundt.

Det vil si at noen er villige til å satse på ny teknologi, og legger til rette for å ta den i bruk. Her hjelper det nok at Eelume samarbeider tett med industrien selv. Statoil og Kongsberg Maritime er dypt involvert og interessert.

– Vi må få aksept for nye metoder, sier Kjørsvik.

Det nærmer seg praktisk bruk. Men kanskje har firmaene allerede en god praksis for å løse oppdragene slangeroboten kan utføre, og holder seg til den, selv om den tar noen uker ekstra. Mer krevende økonomi i petroleumsbransjen kan åpne opp for ny arbeids- og tidsbesparende teknologi.

Slangelego

Foreløpig har slangeroboten en navlestreng. Kabler forbinder den til styringssystemer og strømkilder på overflaten. Men den er snart batteridrevet.

Målet er at slangeroboten skal koble seg til dokkingstasjoner på havbunnen. Den lages så robust at det skal gå lang tid mellom hver gang den trenger å bli tatt opp for å vedlikeholdes, i første omgang seks måneder, i nesten ett år. Slangen lages altså av moduler.

– En slags «slangelego», sier en av dem og flirer, og sånn er det kanskje litt, men ikke helt, for dette er nok enda mer avansert enn selv Lego Technic.

Forskere fra NTNUs nære samarbeidspartner SINTEF jobber sammen med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA for å se på bruken av slangeroboter i verdensrommet, for eksempel på romstasjonen ISS eller Mars eller utforsking av overflaten på kometer.

• Les også: Norsk slangerobot skal hjelpe astronauter