Skal redde skisporten – i plussgrader
Smarte og miljøvennlige måter å produsere kunstsnø på, skal sikre både skileik og skisport i framtida.
Så fort barna våre er store nok, kaster vi dem ut i snøen, helst med ski på beina. Men nå er en av våre viktigste kulturbærere truet: Klimaendringene har skapt snømangel i store deler av Europa, og vi har ingen tid å miste om vi vil bevare skileik og skisport for framtidige generasjoner.
Derfor starter forskere ved SINTEF og NTNU et forskningsprosjekt som skal utvikle nye og bedre løsninger for snøproduksjon ved skianleggene. Navnet på prosjektet er (naturligvis) Snow for the Future.
– Et av hovedaspektene vil være å se på hvordan det er mulig å produsere snø uavhengig av temperaturer og utvikle energieffektive løsninger for dette, forteller energiforsker i SINTEF, Petter Nekså.
Tror på “gratis” snøproduksjon
Ettersom det sannsynligvis vil kreve mye energi å produsere snø uavhengig av lufttemperaturen, skal forskerne fokusere på løsninger som gjør at kunstsnøen ikke blir for dyr eller en miljøsynder. De skal altså lage klimavennlig snø i plussgrader – uten å kaste vekk energi.
SINTEF og NTNU samarbeider om å utvikle en varmepumpe som skal lage snø av den kalde siden og varme opp bygningsmasse med den varme siden. Her forklarer NTNU-professor Armin Hafner (i midten) og SINTEF-forsker Petter Nekså varmepumpeprinsippet for kulturministeren. Foto: Christina Benjaminsen.
Nekså tror en løsning som vil fungere er å utvikle varmepumper hvor den kalde siden kan brukes til å produsere snø, mens den varme siden benyttes til oppvarmingsformål.
– Er det kaldt i lufta, så vil tradisjonelle snøkanoner være godt egnet, men disse er altså temperaturavhengige. Ved høyere omgivelsestemperaturer trengs et kuldeanlegg for å produsere snøen. Dette kan gjøres temperaturuavhengig, også i plussgrader. Her løftes varmen fra den lave temperaturen, hvor snøen produseres, til et høyere temperaturnivå, som for eksempel kan benyttes til oppvarming. På denne måten kan vi varme opp for eksempel innendørsanlegg samtidig som vi lager kunstsnøen til anleggene nærmest gratis, forteller forskeren.
Vil bruke kulden og varmen fra varmepumpeteknologien
Dette innebærer å tilpasse varmepumpeteknologien til formålet. Nekså og hans forskerteam har bred ekspertise på nettopp dette fagområdet, og har allerede en konkret plan for hva de skal utvikle:
– I et tradisjonelt snøproduksjonsanlegg som produserer snø ved utetemperaturer på null grader er det ingen varm side. For å få til dette trenger vi en varmepumpe som også har egenskapene til en kjølemaskin. Vi må tilpasse delene som fordamper og kondensator og få de til å passe sammen, utdyper SINTEF-forsker Jacob Stang.
I prinsippet kan dette bety at et anlegg som Granåsen i fremtiden kan varme opp en svømmehall med overskuddsvarmen fra snø-produksjonen.
Smartere lagring og bruk
Forskningsprosjektet skal drives i samarbeid med Trondheim kommune og Norges Skiforbund.
Forskerne håper også at de skal kunne utvikle enda bedre løsninger for lagring av snø,
Kulturminister Linda Hofstad Helleland delte ut 2,3 millioner kroner til prosjektet. Her sammen med direktør for bærekraft i SINTEF, Nils A. Røkke og et knippe journalister. Foto: Christina Benjaminsen.
sånn at man enklere kan planlegge driften av anleggene. I dag brukes det sagflis til å lagre kunstsnø. Den har flere positive egenskaper, men mister over tid evnen til å isolere og må derfor byttes ut jevnlig.
Prosjektet skal i tillegg finne nye løsninger for hvordan man kan bruke kunstsnøen mest mulig effektivt. Alt fra hvordan løypene er lagt opp og drenert til avskjerming mot sol og regn, samt salting og preparering av snøen.
Teknologi fra fiskeribransjen i bresjen
Arbeidet vil innebære mange aspekter, eksperimentell aktivitet i laboratoriet, modellering og simulering, prototyping og utprøving i felt.
– Norge har lange tradisjoner og mye kunnskap innen dette feltet. Vi produserer omlag 250 tusen tonn med is hvert år til vår fiskeeksport. Det tilsvarer ei fem meter bred skiløype på omlag 15 mil i året, så det er fullt mulig å produsere snø for skiformål- og vi skal gjøre det så energigjerrig og miljøvennlig som mulig, sier direktør for bærekraft i SINTEF, Nils A. Røkke.
Skiforbundet ser for seg at prosjektet vil øke sjansene for at Norge skal kunne arrangere ski-VM også i framtida, men viktigst av alt sørge for at vi har snø der folk bor slik at vi fortsetter rekrutteringen innen skisporten og ikke minst tar vare på folkehelsa.
– Klimautfordringene er kanskje skisportens største trussel, derfor er vi veldig glade for at dette prosjektet nå realiseres. Gode resultater her vil kunne bety mye for skisportens fremtid, sier anleggsrådgiver i Skiforbundet Marit Gjerland.
Dessuten kan teknologien som skal utvikles bidra til å utvide skifamilien gjennom at snø gjøres tilgjengelig også i nye områder. Akkurat som vi har kunstgressbaner i dag, kan vi få snøparker i framtida.
Forskningssenter for snø-teknologi
Et av målene med prosjektet er å etablere et forskningssenter for snøteknologi med hovedsete i Trondheim. Her skal det samarbeides både på nasjonalt og internasjonalt nivå.
– Vi ser for oss blant annet å utvikle mer effektive kuldeanlegg og konsepter for snøproduksjonen, anlegg som egner seg for kombinert snøproduksjon og varmeproduksjon, totalkonsepter for integrasjon og datamodeller som kombineres med meteorologiske data, forteller Røkke.
– Vi håper dette og vil bidra til innovasjon og næringsutvikling i produksjon av anlegg for snøproduksjon i framtida.
