Dette er kanskje verdens mest kjente varmepumpe. Men vi benytter oss kun av den kalde siden. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.

Pumper varme fra naturen

Hvordan er det mulig å hente ut varme fra kald luft ved hjelp av ei varmepumpe? Og vil jeg spare penger på et slikt tiltak?

Vitenskapelig rådgiver: Rune Aarlien, SINTEF Energiforskning

En varmepumpe er i seg selv en genial teknisk oppfinnelse gjort for mer enn 150 år siden. Den baserer seg på sammenhengen mellom temperatur og trykk i gassen/væsken som sirkulerer internt i pumpen (arbeidsmediet). Økes trykket, øker også temperaturen for kokepunktet på væsken.

Kjøleskapet ditt er som en «omvendt varmepumpe». Den flytter varme fra skapet og ut til kjøleribbene på baksiden. Om vi tok bort kjøleskapdøren, monterte skapet utenpå huset, løsnet kjøleribbene og plasserte dem innenfor og forbandt alt med slanger og strøm, hadde vi en varmepumpe.

Energien til varmepumpen kan tas fra både vann, uteluft, berg og jord. Men energien finnes ved en temperatur som gjør at den ikke kan brukes direkte. Ved å til­føre elektrisitet, lages et kunstig trykk i sirkel­løpet, og temperaturen heves slik at den kan benyttes til oppvarming. For å drive pumpen brukes én del elektrisitet, to deler energi hentet fra omgivelsene – og varmepumpen leverer tre deler nyttig varme.

Varmepumpen blir som en spille­automat du aldri taper på. Når gradestokken viser rundt null, putter du på ei krone og vinner tre i form av varme. Er utetemperaturen minus 15, vinner du kanskje to kroner med helt nye varmepumper. Energiforskere har regnet ut at 75-80 prosent av boligens totale varme­behov kan dekkes av en varmepumpe. Det betyr at du totalt kan spare opp mot 40-60 prosent av energi­forbruket i huset.

Ved NTNU og SINTEF er det forskere ved SINTEF Energi, avdeling for Energiprosesser og forskere ved Institutt for Energi- og prosessteknikk på NTNU som arbeider med varmepumpeteknologi.