Hvordan blir klimaet i fremtiden? Forskere forsøker å forutsi det. Foto: Thinkstock

Sånn kan klimamodeller bli bedre

Forskere og politikere er avhengige av komplekse datasimuleringer for å finne ut hvordan de kan takle klimaendringene. Men disse klimamodellene må flikkes på for å gjøre dem mer nøyaktige.

KLIMA: Vi vet at klimagassutslippene fra forbrenning av fossilt brensel og annen økonomisk virksomhet varmer opp jorda og endrer klimaet.

Nyhetene fra Nordpolen gir oss det siste urovekkende beviset for dette. Rett før nyttår registrerte International Arctic Buoy Programme temperaturer rett rundt frysepunktet på Nordpolen. Det er mer enn 30 grader varmere enn vanlig.

Denne grafen viser rundt 1200 ulike scenarier for hvordan klimaet kan utvikle seg. Illustrasjon: Global Carbon Project

Denne grafen viser rundt 1200 ulike scenarier for hvordan klimaet kan utvikle seg. Illustrasjon: Global Carbon Project

Men det er ikke lett å avgjøre hvilke store økonomiske og sosiale endringer som skal til for at vi ikke skal overopphete planeten.

Forskere over hele verden har bygget komplekse datasimuleringer, kalt Integrated Assessment Models, eller IAMer, for å få et glimt inn i fremtiden. Modellene forutsier hva som ville skje med klimaet i løpet av de neste 80 årene, under ulike forutsetninger og blandinger av politikk og teknologi.

– Disse modellene er veldig viktige for å utforme politikken og for vår nåværende forståelse for hvordan ulike strategier påvirker klimaet, sier Anders Arvesen. Han er forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Program for industriell økologi.

Men Arvesen og kollegene sier det finnes måter å gjøre modellene enda bedre på. De beskriver en tilnærming i januarutgaven av Nature Climate Change.

– Siden vi bare har én klode å eksperimentere med, trenger vi et slags testfelt for å studere og prøve ut effekten av ulike strategier før vi implementerer dem, sier Stefan Pauliuk. Han er forsker ved Universitetet i Freiburg og studiens førsteforfatter. – IAMer er det viktigste testfeltet vi har. Men hvor robuste er disse scenariene? Hvor mye kan vi stole på at den teknologiske blandingen vi prøver ut faktisk vil føre til utfallet som modellen forutsier?

Scenarier bidrar til politikk

Fra det 40. møtet i IPCC, i København i 2014. Foto: IPCC

Fra det 40. møtet i IPCC, i København i 2014. Foto: IPCC

Intergovernmental Panel on Climate Change, ofte kalt IPCC, ble opprettet av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988. Mandatet er å gi verden et klart vitenskapelig syn på hva vi vet om klimaendringer og mulige miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Gjennom flere tiår har panelet publisert en rekke rapporter og vurderinger for politikere og publikum. Femte hovedrapport ble ferdigstilt i november 2014 og inkluderte mange ulike scenarier basert på IAMer.

At modellene er så innflytelsesrike er grunnen til at Pauliuk, Arvesen og kollegene deres ville gå gjennom dem med et kritisk blikk, sier Arvesen. – De har vært vellykkede og gir nyttig innsikt. Nettopp derfor er det viktig å forbedre dem.

I Nature Climate Change beskriver de hvordan modellene kan forbedres ved hjelp av metoder hentet fra industriell økologi. Dette er studiet av material- og energiflyt i samfunnet for å forstå kostnadene og konsekvensene av samfunnsmessige valg.

Stål, andre metaller, sement og kjemikalier

Ifølge forskerne kan Industriell økologi blant annet bidra til å øke forståelsen for betydningen av materialer. For eksempel står produksjonen av stål, andre metaller, sement og kjemikalier (inkludert plast) for omtrent 50 prosent av alle klimagassutslippene fra industrien.

Å resirkulere metaller som aluminium kan gjøre en forskjell. Foto: Thinkstock

Å resirkulere metaller som aluminium kan gjøre en forskjell. Foto: Thinkstock

Resirkulering av skrapmetall, en gang gjort for å redusere kostnadene, reduserer også utslipp av klimagasser. Det bør tas med i modellene, sier Konstantin Stadler, en av artikkelens medforfattere og forsker ved NTNUs Program for industriell økologi.

– Dette er ett av momentene som ikke er vurdert i modellene ennå. Men kanskje trenger vi dette for å få en full forståelse av hvordan vi kan redusere CO2-utslippene, sier Stadler. – Hvilke politiske muligheter har vi, og hva slags konsekvenser ville det få hvis vi implementerte dem?

Hvis modellene finjusteres for å inkludere dette, kan du forbedre resultatene, sier forskerne. Hvis ikke kan du gå glipp av noen viktige tiltak som kan gjøre det lettere å møte utslippsmål, påpeker Arvesen.

– Hvis du ikke tar med hele spekteret av klimatiltak eller mulige begrensninger i den delen av systemet, går du glipp av noe som er potensielt viktig, sier han.

Ingen svar – ennå

Forskerne vet ikke ennå hvordan det å inkludere mer detaljerte fremstillinger av industriell økologi i modellene vil påvirke utfallet av ulike scenarier. Men de håper artikkelen deres vil oppmuntre forskere til å vurdere ideen.

Endringer kan gjøre det mulig for modellene å vurdere et bredere spekter av alternativer for å redusere klimaendringene enn de kan i dag. Det gjelder for eksempel gjenbruk og materialeffektivitet.

– Vi foreslår en ny retning innen forskning der de to gruppene jobber sammen, sier Stadler. – Vi identifiserte et problem som må fikses, og foreslår hvordan vi kan fikse det.