Slik fyrer du miljøvennlig i moderne hus
Å fyre opp i peisen er pur hygge. Men hvordan bør vi egentlig fyre i nye, tette og isolerte hus?
Bålet har vært med oss som samlingspunkt i titusenvis av år, og det å sitte rundt ilden er et ritual vi ikke ønsker å gi slipp på – ikke så rart, så hyggelig som det er.
– Å sitte og se inn i flammene gir oss en ro og tilfredsstillelse. Det er noe ved bålet som ligger dypt inne i oss mennesker, og vedovnen er en måte å bevare dette, selv om bruken har endret seg opp igjennom årene, forteller Håkon Fyhn, forsker ved Institutt for tverrfaglig kulturstudier, NTNU.
Vedovnenes viktigste funksjon historisk sett er som varmekilde, men i dagens tette og godt isolerte moderne hus trenger vi ikke lenger å fyre. Likevel fortsetter vi å bruke dem.
– Moderne hus er så energieffektive at ovnsprodusentene har sett seg nødt til å utvikle vedovner som nesten ikke produserer varme. Dette er for meg et bevis på at vi først og fremst har dem på grunn av hyggen, mener Fyhn.
Slik bør du fyre i vedovnen din:
Morten Seljeskog ved SINTEF Energi har, basert på vitenskap, utviklet fyringstips som vil være nyttige for alle som ønsker å tenne opp på en effektiv og miljøvennlig måte. Det mest oppsiktsvekkende med denne metoden er antakelig at du skal fyre opp fra toppen av veden.
Her er SINTEFs fyringstips
1) Bruk tørr ved. Du kan sjekke om den er tørr ved å slå to vedbiter sammen. Våt ved avgir da en dump lyd, mens tørr ved avgir en smellende lyd som når et balltre treffer en ball. Se etter tegn på råte og fukt, og kjenn på vekten. Tørr ved er lett.
2) Sørg for god trekk. Dårlig trekk øker utslippene, og du taper energi opp pipen. Først når ildstedet er varmt, etter minst ti minutter, kan du gradvis skru ned luftinntaket på ovnsdøren til du har fine og rolige flammer. Huskeregel: Jo mindre luft, jo mindre varme.
3) Tenn opp fra toppen av veden. Ja, du leste riktig. Bygg opp bålet motsatt av det som er vanlig, med småkvister, finkløvd ved eller opptenningsbriketter på toppen og vedkubber i bunnen. Det vil både redusere utslippene av partikler og får dessuten raskt varmet opp ovnen og får i gang skorsteinstrekken, som fører til at det er mindre sjanse for at du får røyk inn i rommet. Dette fungerer best på nye ovner, men kan også brukes på gamle.
4) Tenn opp med små, tørre vedstykker. Ikke tenn opp med våt ved og store vedkubber.
5) Ikke brenn søppel. En vedovn er ikke et forbrenningsanlegg for søppel.
Utvikler ovner som gir hygge og lav effekt
I dag leveres nye hus ofte kun med skorstein, og så står kjøper fritt til å montere den ovnen man vil ha. Da er det viktig å passe på at man installerer en ovn med riktig tilpasset varmeeffekt for huset, råder Morten Seljeskog.
Moderne hus har lavere varmebehov og trenger ovner med lav effekt. Illfoto: ZEBhouse multikonfort Larvik.
– Mange setter inn en normal ovn med 8 til 15 kilowatt funksjon. Den blir altfor varm. De nye lavenergihusene har så lavt varmebehov at de bør ha en vedovn med maks 3 til 5 kilowatt effekt, forklarer han.
Ovnsprodusentene kappes i dag om å lage nye modeller tilpasset det lave varmebehovet i moderne hus, og jobber med å skalere vedovnene ytterligere ned – det optimale for mange av de aller mest moderne og godt isolerte husene vil nemlig være vedovner med en effekt på kun 1 til 1,5 kilowatt, men det er ikke så enkelt å få til.
– Utfordringen med å utvikle ovner med så lav effekt er at det er vanskelig både å få til en god forbrenning og opprettholde det flammebilde forbrukerne ønsker, forklarer Seljeskog.
SINTEF jobber nå tett med Jøtul, Dovre, Norsk Kleber og Morsø for å lage teknisk gode nok nedskalerte ovner, som ikke går ut over utbrenningen av forurensede komponenter, men som samtidig opprettholder dette flammebildet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Vedovner som ikke sløser bort varmen
SINTEF jobber også med flere andre mulige løsninger som gjør at vi i fremtiden skal kunne fortsette å hygge oss med våre vedovner – på en miljøvennlig måte.
– Et alternativ til å nedskalere effekten i vedovnene er å beholde de med dagens normale effekt, altså 8 til 15 kilowatt, og lede bort eller lagre overskuddet av varme enten i eller i nærheten av ovnen. Denne varmen kan man deretter distribuere ut i små nok mengder til at man unngår overoppheting, forklarer Seljeskog, som samarbeider med Norsk Kleber om dette. Kleberstein egner seg nemlig godt for varmelagring.
En annen mulighet er å koble vedovnen til vannbåren varme.
– Denne metoden går ut på å fjerne overskuddsvarmen via varmevekslere, enten rundt brennkammeret eller i røykuttaket, og så lagre dette på en tank hvorpå varmen kan distribueres i huset via radiatorer, forteller SINTEF-forskeren.
Slike ovner finnes for øvrig allerede på markedet og støttes av ENOVA
Vedovnen et forankringspunkt som sprer hygge
Før var bålet midtpunktet, men i dag trenger vi ikke nødvendigvis å sitte foran vedovnen. Det er bare viktig at den er der, mener Håkon Fyhn.
– Vedovnen gir rommet et forankringspunkt som sprer hygge, selv om man ikke sitter rundt den. I dag samler vi oss i større grad rundt tv-en, og har fyr i peisen et annet sted i stua, resonnerer han.
Han tror det ekte og genuine er det som tiltrekker oss ved bålet.
– Det har noe vilt og utemmet ved seg som appellerer til oss. Bålet føles naturlig, ikke digitalt, noe som er en mangelvare i dagens samfunn.
