Slik kan Norge bli best på global helse
Helsa til folk over hele verden avhenger av så mange ulike ting at fagfolk må jobbe på tvers av faggrenser. Nå er 22 europeiske land, USA og Sør-Afrika med i en stor helseundersøkelse som drives fra Norge.
GLOBAL HELSE: Forskere foreslår at Norge oppretter et tverrfaglig senter for global helse for å løse framtidas utfordringer.
– Vi må tenke helhetlig om Norge skal være verdensledende på området global helse. Et tverrfaglig senter i Norge er derfor helt nødvendig.
Visjon 2030
- Regjeringen ved Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har bedt om innspill fra undervisningsinstitusjoner og andre aktører for å bedre helse og undervisning globalt gjennom programmet Visjon 2030.
- Aktører fra NTNU er blant dem som har sendt inn sine forslag.
- Flere innspill til Visjon 2030 skal presenteres på en konferanse i Trondheim 2. og 3. mars 2015.
Det er konklusjonen til professorene Geir Arild Espnes og Terje A. Eikemo fra NTNU og Kim Noguera Gabrielli fra Unicef Norge.
NTNU og Unicef Norge samarbeider allerede for å se nærmere på verdens helseutfordringer. NTNUs medisinske og samfunnsvitenskapelige miljøer er med for å videreutvikle den norske bistandssatsingen.
– NTNUs forskning og Unicefs erfaring fra felt er en kraftfull kombinasjon, heter det i et innspill NTNU har sendt til Utenriksdepartementet.
Regjeringen ved Utenriksdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har bedt universiteter og høyskoler om å komme med ambisiøse, realistiske og målbare forslag til hvordan FNs mål om bærekraft kan løses. Det gjelder spesielt innenfor helse og utdanning. Nå har folk ved NTNU kommet med flere innspill.
Konferansen Visjon 2030 arrangeres i Trondheim 2. og 3. mars. Her skal flere av forslagene presenteres. (Du kan selv laste dem ned her.)
- Les også: 98 forslag for en bedre verde
Et stykke på vei
Planene om å opprette et tverrfaglig senter for global helse er allerede kommet et stykke på vei. NTNU, ved dekan Stig Slørdahl, er blant dem som jobber med muligheten for å opprette et tverrfaglig, nasjonalt «Norwegian Global Health Institute» (NGHI).
Vi vet rett og slett ikke nok om helsa til folk rundt omkring i verden. Foto: Thinkstock
Her er det Helse- og omsorgsdepartementet som har tatt initiativet. Om det blir noe av kan et nasjonalt senter etter planen fordeles med avdelinger i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Helseforetak, høyere utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitutter og næringsliv er tenkt å være med. Slørdahl har også spilt dette inn overfor Utenriksdepartementet i forbindelse med Visjon 2030.
Samarbeidet mellom NTNU og Unicef bør senere bli en del av dette, mener Espnes, Eikemo og Gabrielli.
– Det kan bidra til en helhetlig tilnærming til global helse og den norske bistandssatsingen på tvers av teknologi, innovasjon, medisin og samfunnsvitenskap, heter det i innspillet fra de tre.
De mener det vil være avgjørende for samarbeidet og et felles senter at partnere som UD, Norad, organisasjoner, tenketanker og universiteter i utviklingsland blir med.
- Les også: Slik vil de redde fødende
Kartlegge helse
En av de aller viktigste oppgavene blir å kartlegge verdens helse, der Eikemo allerede leder et forskningsnettverk der blant annet Harvard og Oxford inngår.
En av de aller viktigste oppgavene blir å kartlegge verdens helse. Montasje: Thinkstock
Vi vet rett og slett ikke nok om helsa til folk rundt omkring i verden. Studier av dødelighet og forventet levealder går ikke inn i generelle levekår og dypere sosiale og økonomiske betingelser for helse. Omvendt har studier av sosiale levekår ikke tilstrekkelig med materiale om liv og helse.
Tanken er at det nye forskningsnettverket skal gjøre noe med dette. De ønsker å la helseundersøkelser bli del av store sosiale undersøkelser, for å se hvordan sosiale og økonomiske forhold bidrar til sykdom og død.
22 europeiske land, USA og Sør-Afrika er foreløpig med. Det jobbes også med å integrere befolkningsundersøkelser fra Færøyene, Grønland og Åland. Ambisjonen er at dette skal bli den største helhetlige helseundersøkelsen i verden.
Bomiljøer
Professor Espnes leder et av Europas sterkeste forskningsmiljøer på helsefremming. Han har tatt initiativ til et tverrfaglig forskningssamarbeid for å skape helsefremmende, smarte bomiljøer for fremtiden.
Tendensen verden over er at folk trekker inn mot byene. Ved NTNU samarbeider teknologer, samfunnsvitere, naturvitere, humanister, medisinere og arkitekter sammen for å skape bedre bomiljøer for folk. Gjennom Rotvollprosjektet skal forskerne se hvordan vi kan bygge byene i fremtiden, og finne løsninger som kan brukes nær sagt hvor som helst i verden.
Et eventuelt nasjonalt senter vil få et gigantisk arbeidsområde.
Geir Arild Espnes har tatt initiativ til et tverrfaglig forskningssamarbeid for å skape helsefremmende, smarte bomiljøer for fremtiden. Her fra Kina. Foto: Thinkstock
– Vi må finne svar på en mengde samfunnsvitenskapelige spørsmål om vi skal ha kunnskap nok til å nå de globale bærekraftmålene FN skal vedta, påpeker professor Espnes.
Det handler om helseøkonomiske problemstillinger, hvordan du sikrer best mulig bærekraftige investeringer, økonomisk bærekraftige teknologiske investeringer, politiske problemstillinger rundt utenriks- og bistandspolitikk, store sammenlignende helsedatastudier og helsefremming i global sammenheng i tråd med det Verdens helseorganisasjon (WHO) har sagt.
Det siste gjelder for eksempel spørsmål knyttet til utdanning og helse, og ikke bare i barne- og ungdomsskole, men et bærekraftig høyere utdanningssystem som sikrer likeverd og demokratisering.
Det trengs policyanalyser, forskere må undersøke hvordan vi bygger bærekraftige samfunn og ikke minst utvikle nye ideer med utgangspunkt i bærekraft i forhold til næringsliv, sivilt samfunn og akademi, fortsetter Espnes.
– Alt dette er store samfunnsvitenskapelige problemstillinger som samfunnsvitere arbeider med daglig, sier han.
Det er massive oppgaver. Ikke rart at det trengs samarbeid for å løse alle utfordringene.
– Ved å støtte dette arbeidet kan norsk bistand bidra til gode demokratiske samfunn, men også bidra til å skape fremtidige, selvstendige markeder, sier de tre i rapporten.
Men alt dette krever altså tverrfaglige løsninger. Derfor er et tverrfaglig senter for global helse, og helst som del av et nasjonalt senter så viktig å få på plass, mener de.
