Stjerneforsker vil kartlegge verdens helse
Han og hans kolleger er allerede i gang med å kartlegge folks helse i hele Europa. Nå er målet å få USA med også. I første omgang.
HELSEUNDERSØKELSER: – Helsespørsmål er til sist et spørsmål om menneskerettigheter, mener professor Terje Andreas Eikemo.
Skal det virkelig være sånn at landet du bor i, eller det sosiale laget du tilhører, skal avgjøre om du får den hjelpen du trenger?
Eikemo leder allerede to av EUs store helseundersøkelser. Ikke dårlig av en mann på 37 år. Han og hans kolleger vil finne ulikhetene i folks helse, og årsakene til dem.
– Helsespørsmål er til sist et spørsmål om menneskerettigheter, mener professor Terje Andreas Eikemo. Foto: Terje Trobe, NTNU
I 2012 fikk en av forskningsgruppene han leder muligheten til å delta med egne spørsmål i European Social Survey. Dette er første gang et internasjonalt team ledet fra Norge får delta med en egen spørsmålsmodul.
Forskerne konsentrerer seg om depresjoner og kronisk sykdom i denne omgang. Ulikheter mellom sosiale lag er allerede fastslått. Dette skal undersøkes nærmere, blant annet ved å studere ulikheter i arbeidsmiljø, tilgang til helsetjenester, boforhold og livsstil, som kan gjøre store utslag fra land til land.
Les også: Hva gjør europeere syke
Til USA
Men Europa er ikke stort nok. I neste omgang går turen til USA.
For kort tid siden passerte de det første hinderet, nemlig å få innpass i General Social Survey. Denne landsomfattende, sosiologiske undersøkelsen foretas annethvert år i USA. Eikemo håper på å få stille de samme spørsmålene om helse som de allerede gjør i Europa.
– Det blir i så fall første gang vi får en sammenlignende studie som omfatter både Europa og USA.
Den endelige formelle godkjennelsen blir først gitt dersom GSS får den nødvendige støtte fra det amerikanske National Science Foundation.
Men Eikemo ser videre enn et eventuelt transatlantisk samarbeid. Helst vil han få med andre verdensdeler også, og nevner Sør-Afrika som en mulighet senere.
Les også: NTNU-professor leder EUs helseprosjekter
Stjerneforsker
Professor Eikemo ble nylig utpekt til en av NTNUs 17 stjerneforskere, en elitesatsing som skal gi noen av de aller største talentene mulighet for å etablere seg på høyt, internasjonalt nivå.
Stjerneforskerne
NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i «Stjerneprogrammet».
Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt, og jobber med alt fra økonomisk historie til nanoteknologi og medisin.
Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.
Så hvordan blir du stjerneforsker? Vel, først roser han kolleger ved fakultetet og instituttet som har gitt ham mulighet for å få jobbe såpass fritt.
– Det er ikke alle steder det er mulig å få gjøre det jeg gjør.
Likevel må det så klart egeninnsats til.
– Jeg visste at jeg skulle ta doktorgrad allerede da jeg begynte på master.
Dermed jobbet han målbevisst for å oppnå det. Han ble Norges yngste professor i sosiologi i fjor, da han var 35 år gammel. Han ser ikke på noe som umulig, og blir tilsynelatende opprømt og glad når han snakker om å forske. Entusiasme må altså til.
Eikemo mener selv at han er flink til å jobbe når han jobber, og være til stede i det han holder på med. Men det gjelder også når han er hjemme med familien, der det tredje barnet nylig er født og kona nettopp har disputert.
Han er dårlig til å stille opp i felleslunsjene på jobben, men forsøker å kompensere, blant annet ved å gi folk all sin oppmerksomhet når han først møter dem.
Nå er jo ikke dette første gang han settes pris på.
Da han fikk SINTEFs pris for fremragende forskning i 2010 var det første gang prisen gikk til en samfunnsfaglig disiplin. Året før fikk han prisen for yngre forskere av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Folk la merke til ham tidligere også.
Les også: Røyking skaper klasseskille i folks helse
Verden er arbeidsplassen
Eikemo er motsatsen til klisjéen. Han er ingen forsker som sitter alene på laben eller kontoret og grunner for seg selv til han en dag kommer opp med noe nytt.
– Jeg ser ikke på kontoret som arbeidsplassen min, sier han.
Arbeidsplassen er der ute, i det lokale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet, blant kolleger lokalt og blant forskere fra hele verden.
Han samarbeider med folk fra for eksempel Harvard, London School of Economics, og Oxford, og har selv en bakgrunn fra Univerzita Karlova i Praha, fra Universität Leipzig og Erasmus-universitetet i Rotterdam.
Mange involverte krever så klart mye planlegging, men han har et talent for å skrive søknader om støtte til forskningssamarbeid og sine mange ulike prosjekter. Han fikk støtte både fra NFRs Folkehelse- og helseomsorgsprogram i forrige runde.
Nylig fikk han og kolleger fra England og Tyskland en bevilgning på 1,5 millioner euro fra det nye felleseuropeiske forskningsprogrammet NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe) som er knyttet til velferdsstatens fremtid. Det er NFR forvalter det norske medlemskapet i NORFACE.
Forskerne konsentrerer seg om depresjoner og kronisk sykdom i denne omgang. Ulikheter mellom sosiale lag er allerede fastslått. Foto:Thinkstock
Han fremhever samarbeidet for å få ny innsikt. Fordeling av oppgaver etter interesse, muligheter og spesialisering. Han tror på det å dele kunnskap, ikke bare på tvers av landegrenser, men også faggrenser.
Fremragende fagfolk
Så han har visst å samarbeide med de beste innenfor fagfeltene samfunnsmedisin, psykologi, geografi, demografi og økonomi.
Han holder ikke akkurat på med én ting om gangen heller, men involverer seg i mange prosjekter på en gang, som strekker seg til alt fra folks tilgang på og bruk av helsetjenester, hvor mye det fysiske arbeidsmiljøet betyr i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet, forskjeller i livsstil, til kreftoverlevende ungdoms tilfredshet med helsetjenestene.
– Kritikken går på at en ikke greier å gå i dybden om en sprer seg for mye utover. Men jeg tror at en kan trenge lengre inn i et fagområde, nettopp ved å innhente kunnskaper fra flere.
Du trenger fremdeles forskeren som går langt ned i og intenst inn i et bestemt fagfelt. Men også forskeren som vil dele og innhente informasjon fra en gruppe.
– Jeg vil bygge opp et fremragende, internasjonalt forskningsmiljø, sier han.
Han ønsker å samle fremragende folk i post doc-stillinger fra rundt omkring i verden, og la dem samarbeide med lokale doktorgradsstudenter, og på den måten samle en stor gruppe som kan nå videre.
Høye ambisjoner ser altså også ut til å være viktig om du skal bli stjerneforsker.
