Gemini.no

Forskningsnyheter i populærvitenskapelig drakt

  • Nyhetsbrev
  • Podkast
  • Video
  • Arkiv
  • Norsk
  • |
  • English
  • Norsk
  • |
  • English
Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF
  • Videoer
  • Bildegalleri
  • Podkast
  • Kronikker
  • Kortnytt
  • Blogg
  • Kontakt
  • RSS-feeder
  • Om Gemini
  • Presserom
  • Nyhetsbrev
  • Arkivet
  • Teknologi
  • Energi og miljø
  • Naturvitenskap
  • Fisk og havbruk
  • Nyskaping og innovasjon
  • Helse
  • Samfunn
  • Humaniora
Skal det virkelig være sånn at landet du bor i, eller det sosiale laget du tilhører, skal avgjøre om du får den hjelpen du trenger? Foto: Thinkstock

Stjerneforsker vil kartlegge verdens helse

  • Av Steinar Brandslet
    Publisert 08.09.14

Han og hans kolleger er allerede i gang med å kartlegge folks helse i hele Europa. Nå er målet å få USA med også. I første omgang.

HELSEUNDERSØKELSER: – Helsespørsmål er til sist et spørsmål om menneskerettigheter, mener professor Terje Andreas Eikemo.

Skal det virkelig være sånn at landet du bor i, eller det sosiale laget du tilhører, skal avgjøre om du får den hjelpen du trenger?

Eikemo leder allerede to av EUs store helseundersøkelser. Ikke dårlig av en mann på 37 år. Han og hans kolleger vil finne ulikhetene i folks helse, og årsakene til dem.

– Helsespørsmål er til sist et spørsmål om menneskerettigheter, mener professor Terje Andreas Eikemo. Foto: Terje Trobe, NTNU

– Helsespørsmål er til sist et spørsmål om menneskerettigheter, mener professor Terje Andreas Eikemo. Foto: Terje Trobe, NTNU

I 2012 fikk en av forskningsgruppene han leder muligheten til å delta med egne spørsmål i European Social Survey. Dette er første gang et internasjonalt team ledet fra Norge får delta med en egen spørsmålsmodul.

Forskerne konsentrerer seg om depresjoner og kronisk sykdom i denne omgang. Ulikheter mellom sosiale lag er allerede fastslått. Dette skal undersøkes nærmere, blant annet ved å studere ulikheter i arbeidsmiljø, tilgang til helsetjenester, boforhold og livsstil, som kan gjøre store utslag fra land til land.

Les også: Hva gjør europeere syke

Til USA

Men Europa er ikke stort nok. I neste omgang går turen til USA.

For kort tid siden passerte de det første hinderet, nemlig å få innpass i General Social Survey. Denne landsomfattende, sosiologiske undersøkelsen foretas annethvert år i USA. Eikemo håper på å få stille de samme spørsmålene om helse som de allerede gjør i Europa.

– Det blir i så fall første gang vi får en sammenlignende studie som omfatter både Europa og USA.

Den endelige formelle godkjennelsen blir først gitt dersom GSS får den nødvendige støtte fra det amerikanske National Science Foundation.

Men Eikemo ser videre enn et eventuelt transatlantisk samarbeid. Helst vil han få med andre verdensdeler også, og nevner Sør-Afrika som en mulighet senere.

Les også: NTNU-professor leder EUs helseprosjekter

Stjerneforsker

Professor Eikemo ble nylig utpekt til en av NTNUs 17 stjerneforskere, en elitesatsing som skal gi noen av de aller største talentene mulighet for å etablere seg på høyt, internasjonalt nivå. 

Stjerneforskerne

NTNU ønsker å dyrke frem flere eliteforskere, og 17 unge forskere på NTNU er plukket ut til å bli med i «Stjerneprogrammet».

Forskerne har allerede utmerket seg internasjonalt innenfor sine fagfelt, og jobber med alt fra økonomisk historie til nanoteknologi og medisin.

Ved hjelp av mentorer, opphold i utlandet, samlinger, penger og Olympiatoppens kompetanse innen talentutvikling skal forskerne settes bedre i stand til å kapre flere internasjonale verdensmesterskap innen forskning.

Så hvordan blir du stjerneforsker? Vel, først roser han kolleger ved fakultetet og instituttet som har gitt ham mulighet for å få jobbe såpass fritt.

– Det er ikke alle steder det er mulig å få gjøre det jeg gjør.

Likevel må det så klart egeninnsats til.

– Jeg visste at jeg skulle ta doktorgrad allerede da jeg begynte på master.

Dermed jobbet han målbevisst for å oppnå det. Han ble Norges yngste professor i sosiologi i fjor, da han var 35 år gammel. Han ser ikke på noe som umulig, og blir tilsynelatende opprømt og glad når han snakker om å forske. Entusiasme må altså til.

Eikemo mener selv at han er flink til å jobbe når han jobber, og være til stede i det han holder på med. Men det gjelder også når han er hjemme med familien, der det tredje barnet nylig er født og kona nettopp har disputert.
Han er dårlig til å stille opp i felleslunsjene på jobben, men forsøker å kompensere, blant annet ved å gi folk all sin oppmerksomhet når han først møter dem.

Nå er jo ikke dette første gang han settes pris på.

Da han fikk SINTEFs pris for fremragende forskning i 2010 var det første gang prisen gikk til en samfunnsfaglig disiplin. Året før fikk han prisen for yngre forskere av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Folk la merke til ham tidligere også.

Les også: Røyking skaper klasseskille i folks helse

Verden er arbeidsplassen

Eikemo er motsatsen til klisjéen. Han er ingen forsker som sitter alene på laben eller kontoret og grunner for seg selv til han en dag kommer opp med noe nytt.

– Jeg ser ikke på kontoret som arbeidsplassen min, sier han.

Arbeidsplassen er der ute, i det lokale, nasjonale og internasjonale forskningsmiljøet, blant kolleger lokalt og blant forskere fra hele verden.

Han samarbeider med folk fra for eksempel Harvard, London School of Economics, og Oxford, og har selv en bakgrunn fra Univerzita Karlova i Praha, fra Universität Leipzig og Erasmus-universitetet i Rotterdam.

Mange involverte krever så klart mye planlegging, men han har et talent for å skrive søknader om støtte til forskningssamarbeid og sine mange ulike prosjekter. Han fikk støtte både fra NFRs Folkehelse- og helseomsorgsprogram i forrige runde.

Nylig fikk han og kolleger fra England og Tyskland en bevilgning på 1,5 millioner euro fra det nye felleseuropeiske forskningsprogrammet NORFACE (New Opportunities for Research Funding Cooperation i Europe) som er knyttet til velferdsstatens fremtid. Det er NFR forvalter det norske medlemskapet i NORFACE.

Forskerne konsentrerer seg om depresjoner og kronisk sykdom i denne omgang. Ulikheter mellom sosiale lag er allerede fastslått. Foto:Thinkstock

Forskerne konsentrerer seg om depresjoner og kronisk sykdom i denne omgang. Ulikheter mellom sosiale lag er allerede fastslått. Foto:Thinkstock

Han fremhever samarbeidet for å få ny innsikt. Fordeling av oppgaver etter interesse, muligheter og spesialisering. Han tror på det å dele kunnskap, ikke bare på tvers av landegrenser, men også faggrenser.

Fremragende fagfolk

Så han har visst å samarbeide med de beste innenfor fagfeltene samfunnsmedisin, psykologi, geografi, demografi og økonomi.

Han holder ikke akkurat på med én ting om gangen heller, men involverer seg i mange prosjekter på en gang, som strekker seg til alt fra folks tilgang på og bruk av helsetjenester, hvor mye det fysiske arbeidsmiljøet betyr i forhold til det psykososiale arbeidsmiljøet, forskjeller i livsstil, til kreftoverlevende ungdoms tilfredshet med helsetjenestene.

– Kritikken går på at en ikke greier å gå i dybden om en sprer seg for mye utover. Men jeg tror at en kan trenge lengre inn i et fagområde, nettopp ved å innhente kunnskaper fra flere.

Du trenger fremdeles forskeren som går langt ned i og intenst inn i et bestemt fagfelt. Men også forskeren som vil dele og innhente informasjon fra en gruppe.

– Jeg vil bygge opp et fremragende, internasjonalt forskningsmiljø, sier han.

Han ønsker å samle fremragende folk i post doc-stillinger fra rundt omkring i verden, og la dem samarbeide med lokale doktorgradsstudenter, og på den måten samle en stor gruppe som kan nå videre.

Høye ambisjoner ser altså også ut til å være viktig om du skal bli stjerneforsker.

Kontakt

Terje Andreas Eikemo

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Ønsker du å få slike saker på epost hver uke? Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få tilsendt epost med nyheter hver uke!

Meld på
Helse Helsepolitikk depresjon depresjoner European Social Survey folkehelse General Social Survey Institutt for sosiologi og statsvitenskap kroniske sykdommer National Science Foundation stjerneforsker Terje Andreas Eikemo Terje Eikemo

RELATERTE ARTIKLER

Deptresjon. Bildet skal vise deprimert jente.

44 prosent av tenåringsjenter i Norge plages av stress og tunge tanker

I smarttelefonen og sosiale mediers tid har antall ungdommer og unge voksne i Norge med depresjon og angst doblet seg. Professor mener politikere og teknologigantene må ta mer ansvar.

Forskere kan avsløre om du er deprimert gjennom det du spør og chatter om på nettet.

Finner depresjonstegn hos unge via nettet

Kan man se tegn til depresjon gjennom å analysere det unge skriver på nett og chatter om? Svaret er ja. Symptomer på depresjon kan avsløres gjennom å analysere ordvalg, setninger og sammenhengen mellom disse, viser forskning.

Illustrasjonsbildet viser far som trener med barnet sitt på ryggen.

Fysisk aktive sover bedre, selv under pandemien

Flere har endret treningsvaner under pandemien, men søvnkvaliteten ble ikke endret for fysisk aktive mennesker.

FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd).

Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics.

Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.

Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.

En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre.

Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.

Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.

Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.

Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker.

Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

Forskningsnytt fra NTNU og SINTEF

Gemini.no utgis av Sintef og NTNU. Nettstedet inneholder allmennrettede forskningsnyheter om teknologi, energi og miljø, naturvitenskap, fisk og havbruk, nyskaping, helse, samfunn og humaniora.

ISSN 0805-6285

Kontakt redaksjonen

Christina Benjaminsen, SINTEF
Nina Tveter
, NTNU

Kontakt oss

Abonner på vårt nyhetsbrev

Personvernregler | Tilgjengelighetserklæring

Bygget på WordPress av: Smart Media AS

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Følg med på vårt nyhetsbrev for å få med deg det nyeste av våre publiseringer.

Du har blitt meldt på nyhetsbrevet!