Diagram
Foto: Thinkstock.com

Hva gjør europeere syke?

Gjennom en stor undersøkelse av folk i 30 land skal norske forskere se på helsa til europeere.

ESS: For første gang har det lyktes norske forskere å delta med egne spørsmål under den anerkjente europeiske samfunnsundersøkelsen European Social Survey (ESS).

Denne undersøkelsen har siden 2001 omfattet hundretusenvis av mennesker fra ulike deler av Europa. De norske forskerne fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) skal undersøke forhold rundt fysisk og psykisk helse, og hvordan samfunnsfaktorer påvirker oss.

Historisk

– Det er en historisk helseundersøkelse fordi vi får mulighet til å kartlegge, sammenligne og studere betydningen av de fleste kjente årsaker til kronisk sykdom og depresjon i hele Europa. Den store variasjonen i helseutfall og forklaringsvariabler vil også gi nye muligheter for samarbeid på tvers av sosialvitenskapelige og medisinske fagmiljøer, sier professor Terje Andreas Eikemo ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Terje Andreas Eikemo. Foto: NTNU

Terje Andreas Eikemo. Foto: NTNU

Nordmennene ønsker å finne ut hvilke forhold som påvirker helsa til europeere, og om det er forskjeller fra land til land. Spørsmålene vil omhandle alt fra røyking, alkohol og fysisk aktivitet til barndomsforhold, helsetjenester, arbeidsmiljø, levekår og utdannelse.

Mulighetene til forskningssamarbeid på tvers av faggrenser er svært mange, for ESS tar for seg flere sider ved samfunnslivet, fra økonomiske og politiske forhold til religion og moralske verdier.

Gigantisk

ESS består av en fast del på rundt 120 spørsmål som allerede omfatter for eksempel kjønn, alder og politiske, sosiale, arbeidsrelaterte og økonomiske forhold. Nordmennene vil få anledning til å stille 30 spørsmål ekstra om helse, og vil dermed skaffe seg verdifullt materiale fra et stort utvalg europeere.
Det er stor konkurranse om å få stille disse ekstraspørsmålene, og NTNU har vunnet frem i konkurranse med mange internasjonale forskningsteam.

– ESS har til nå gitt grunnlag for rundt 2500 forskningsartikler, sier professor Eikemo.

Siden 2001 er flere hundre tusen mennesker blitt spurt i ESS. Over 30 europeiske land deltar i undersøkelsen, med minst 2000 deltakere fra hvert land annethvert år. Dette skal gi et stort og representativt utvalg. Svarene kan derfor gi en god pekepinn på hvordan det står til med helsa til europeerne. Og hvorfor det står slik til.

Doktorgrad

Forskningsrådet har allerede sett potensialet i prosjektet, og deltar med penger i to forskningsprogrammer til doktorgradsstipendiat Erlend Løvø Fjær og post doc Margot I. Witvliet.
Løvø Fjær er med på utarbeidingen av spørsmålene relatert til bruk av helsetjenester, og vil ta resultatene fra undersøkelsen i bruk i sitt eget doktorgradsarbeid.

Erlend Løvø Fjær. Foto: Privat

Erlend Løvø Fjær. Foto: Privat

– Vi vil for eksempel se på tilgang på helsetjenester, ubetalt omsorgsarbeid og sykehusinnleggelser, sier Løvø Fjær.

Helse, velferd og teknologi er blant hovedsatsningsområdene til NTNU.

Klar neste år

European Science Foundation står bak ESS. Stiftelsen består av 72 medlemsorganisasjoner i 30 land, og er en uavhengig organisasjon.

22. november 2013 opprettet EU-kommisjonen ESS som en forskningsinfrastruktur (ESS ERIC), hvor Norge får være med som observatør.

ERIC betegner en forskningsinfrastruktur som er så stor og kostbar at det ikke er hensiktsmessig at hvert land etablerer og drifter sitt eget.

Les mer om den felles forskningsinfrastrukturen.

Samtidig er utbyttet av å være med i disse infrastrukturene mye større enn om hvert land forsket hver for seg. Forskere fra medlemslandene får tilgang til datasett, teknologi, analyseverktøy og brukerstøtte som de ellers ikke hadde fått.

Den nye helsemodulen i ESS ledes av professor Eikemo ved NTNU med samarbeidspartnere fra Karolinska Institutet, Erasmus Universiteit Rotterdam, Durham University og University of Oxford.
NTNUs søknad ble akseptert i 2012. Undersøkelsen starter i oktober i år og resultatene fra den vil bli gjort tilgjengelig for offentligheten til neste år.