Må motivere nesten-syklistene
Vi tror vi er en sykkelnasjon, og Tour de France fenger stadig flere norske seere. Men mas om helse- og klimagevinster gir oss ikke mer lyst til å sykle, mener sosiolog.
Av Ida Korneliussen, forskning.no
Startskuddet for populære Tour de France gikk i helga, for 100. gang. Interessen for Tour-en har økt kraftig i Norge de siste årene, og folk flest sykler som aldri før. Tror vi. Men det stemmer ikke.
En klimarapport som Civitas har laget for samferdselsdepartementet, viser at vi faktisk har redusert syklingen de siste 30 årene, samtidig som turer med privatbil har økt. I forbindelse med Tour de France, publiserer vi en artikkel fra forskning.no om hvorfor det er så vanskelig å motivere flere til å sykle i stedet for å kjøre bil.
Sosiolog Aksel Tjora ved NTNU mener sykkelkampanjer som handler om hvor mye bedre helse syklingen gir oss og hvor bra det er for miljøet, kun treffer de som allerede sykler.
Dårligst i sykkelklassen
Ifølge Civitas-rapporten er andelen folk som sykler i Norge bare rett over fire prosent. Kristiansand er flinkest her i landet, med ni prosent sykkelandel. Til sammenligning er sykkelprosenten på rundt 17 i Danmark, og 12 i Sverige.
Man kan kanskje si at flate Danmark innbyr mer til sykling, enn her i Norge hvor du må pese deg opp minst én lang og seig bakke nesten uansett hvor du skal. Men vær og bakker kan ikke ta hele skylden for den store sykkelforskjellen mellom Norge og Danmark. For Civitas fant høyere sykkelandel også i de nabolandbyene som har en del bakker og vær.
– Argumenter for å få flere til å sykle handler ofte om helse og frihet, sier sosiolog Aksel Tjora til forskning.no.
– Men hvor stor frihetsfølelse får du av å tråkke deg svett opp en lang bakke med unger i vogna bak sykkelen? Og de som sliter med å sykle vil ikke starte med det for helsens skyld, mener han.
I en kommentarartikkel i fagtidsskriftet Plan foreslår Tjora tiltak for mer sykling.
– Det er helse i hvert tråkk sies det. Men jeg er sterkt i tvil om at en helserettet moralisme, som den Helsedirektoratet forvalter, har noe for seg. For syklingens helsemoral blir fort knyttet til flinkhet. Du er flink om du bruker sykkelen til jobb, skriver han i Plan.
Tjora trekker frem at de færreste av oss bruker sykkelen hele året, og at litt flere henter sykkelen frem om våren og sykler jevnlig, og enda litt flere sykler kun på finværsdager. I tillegg har du de av oss som bare sykler hvis det finnes spesielt hyggelige og naturskjønne sykkelruter i nærheten.
– Ulike terskler for å bruke sykkelen gjør at tiltak ofte bare vil nå noen, de som er på en spesiell terskel, utdyper sosiologen.
Han mener derfor at vi får flere syklister over tid hvis de første tiltakene rettes mot dem som nesten sykler.
Brøyting, lagring og elsykler
Klimaforliket fra 2012 lover en fordobling av de årlige bevilgningene til gang- og sykkelprosjekter innen 2017, fra 300 millioner til 600 millioner kroner.
Gode og trygge sykkelveier er selvfølgelig viktig for å få flere til å sykle, men i følge Tjora holder altså ikke dette alene. Han foreslår noen tiltak som kanskje kan motivere nestensyklerne:
* Bedre brøyting i begynnelsen av vinteren og bedre rydding av grus når snøen går.
* Gratis sykkelvedlikehold i kommunal regi
* Sikrere lagring av sykkelen på jernbanestasjon eller arbeidsplass.
* Subsidierte elsykler.
* Overbygde sykkelbroer og flere sykkelheiser, for dem som kun sykler i fint vær nå.
Sosiologen presiserer at han ikke vet hvilke av disse mulige tiltakene som vil ha konkret effekt:
– Poenget er at ulike tiltak må rette seg til å fungere for folk med ulike terskler for å ha lyst til å bruke sykkelen.
Sykler mer når andre sykler
– Etterhvert vil vi kunne ha en situasjon hvor man oppfatter at alle andre sykler, som i deler av Danmark og Nederland, sier Tjora. Det er da de siste nølerne kommer med, mener han, de med høyest terskel for å sykle.
– Kommer vi dit kan vi snakke om at syklingen er hverdagsliggjort, noe som er et uttalt mål for sykkelsaken.
Artikkelen er republisert fra forskning.no etter avtale.
