Godt nytt på øret
Nye høretester gir mer presis utredning.
Skal du få utredet et hørselsproblem, går du til en audiograf og får utført en audiometri (hørselsmåling). Den består av toner med ulik styrke og frekvens, som du hører – eller ikke hører – gjennom øreklokker.
Hvis audiografen vil kontrollere resultatene av denne toneaudiometrien, supplerer hun med taleaudiometri. Da får du en menneskestemme på øret, som med høy og lav stemme sier ord du skal gjenta.
Den norske standardtesten for taleaudiometri har vært brukt i femti år, og har sine begrensninger. Nå har sivilingeniør i akustikk Jon Øygarden, som en del av sitt doktorgradsarbeid ved NTNU, utviklet helt nye tester.
– De måler høreterskelen bedre, og gir tilleggsinformasjon som tidligere har vært vanskelig å få fram. Vi får en mer presis utredning og flere indikasjoner på hva som eventuelt bør sjekkes videre, sier Øygarden.
Ida tok elleve store duker
Den gamle standardtesten besto av enstavelses-, tostavelses- og tallord. Øygarden har fornyet enstavelses- og tallordene, og i tillegg utviklet et basisforråd av ord som ligger til grunn for nye setningstester han har laget. Ordene er lagret enkeltvis, og en datamaskin skjøter sammen nye setninger:
De kan brukes som treordssetninger, bygd opp etter formelen tallord adjektiv substantiv, for eksempel: Åtte gule vanter. Eller som femordssetninger. De er bygd opp etter formelen navn
verb tallord adjektiv substantiv, for eksempel: Eivind grep fem fine penner. De innleste ordene kan danne 100 000 ulike femordssetninger.
– Setningene gir en langt bedre indikasjon på høreterskelen, forklarer Øygarden. – Og det er en stor fordel at dette er lette ord som alle kan kjenne igjen, også barn og mennesker som ikke snakker veldig godt norsk.
Øygarden lar dessuten sin datamaskin «klippe» opp de innleste ordene på en måte som gir
naturligere overganger fra ett ord til det neste.
– Det er viktig ved testing av mennesker med høreapparat. Moderne høreapparater jobber hele tida, men rekker ikke å omstille seg på enkeltord. Men med sammenhengende setninger klarer de det, sier forskeren.
Støy og retning
Skal man finmåle effekten av et høreapparat, trenger man imidlertid støy. Øygarden har derfor utviklet støylyder med samme frekvensinnhold som mennesketale. Støyen sendes gjennom et alminnelig surround- anlegg – sammen med femordssetninger.
Han har også laget varianter som er knyttet opp mot retningshørsel, der støy og stemme sendes fra flere ulike kanter.
– Mange kommer til audiografen og klager over problemer med støy eller retningshørsel. Men vi har ikke hatt tester tidligere, som kan slå fast om noen har det verre enn andre i så måte, sier Øygarden. Han tror denne type tester kan bli nyttige i videre diagnostisering.
Testene vil snart være tilgjengelige for norske høresentraler. De kommer i form av en informasjonsperm med to CD-er og en audio DVD-plate.
Øygardens arbeid ligger i grenseland mellom datateknologi, akustikk, medisin og fonetikk – og doktorgraden avlegges ved NTNUs Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier.