Etterlyser flere alarmsentraler
Trygghetsalarmer skal bidra til at du og jeg kan bo hjemme lenger. Nå har systemet vært under forskernes luper med mål om forbedring.
Hva brukes alarmene til? Hvordan oppleves hverdagen for de som har ansvaret for å motta alarmene? Hva skjer egentlig ute i tjenesten, og hvordan bør framtidas alarmsentral være? Dette er noen av spørsmålene Elin Sundby Boysen, forsker ved Sintef IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har forsøkt å finne svar på sammen med forskere ved Universitetet i Agder, teknologileverandører og alarmtjenester.
Selv om mange tror at trygghetsalarmer først og fremst brukes til å varsle om alvorlige fall og ulykker, gjelder det bare seks prosent av tilfellene, viser resultatene fra prosjektet, som har fått navnet “Modeller for framtidens alarmmottak” (M4ALMO).
Fakta I
Høsten 2015 og våren 2016 ble det arrangert flere workshops med både representanter fra kommuner, leverandører av alarmsentraltjenester, teknologileverandører, SINTEF og Universitetet i Agder. Det kom fram at det er et stort sprik mellom kommunene i hvordan trygghetsalarmtjenesten tilbys, organiseres og praktiseres.
Helsedirektoratet anbefalte i oktober 2014 kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Utskiftningen vil gjøre det mulig å ta i bruk ny trygghetsskapende teknologi som kan bidra til at brukerne kan bo lengre i eget hjem til tross for sykdom eller nedsatt funksjonsevne.
Lite kunnskap om trygghetsalarmer
– Sykehjemsplasser er dyre, og de aller fleste ønsker å bo hjemme. Det overordnede målet fra myndighetene er derfor at flere eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Men om de skal gjøre det må de kunne føle seg trygge, sier Boysen, som presiserer at det fra før finnes lite forskning på feltet.
For å kunne utvikle ideen om organiseringen og innholdet i framtidas alarmsentral, måtte forskerne først skape seg et klart bilde av situasjonen i dag.
Praktiske hjelpebehov på førsteplass
Forskerne undersøkte blant annet hva som utløste trygghetsalarmer i syv kommuner. De fant at halvparten av de som trykker på knappen etterspør vanlige pleie- og omsorgstjenester og praktisk hjelp. Generelt var kontaktbehov/bekymring/ensomhet viktige årsaker til at mange trykte på alarmen.
– Trygghetsalarmen brukes svært forskjellig, fra den som trykker for den minste lille ting som hjelp til å slippe ut hunden, til de som aldri trykker selv om de har falt på gulvet fordi de ikke vil være til bry. En har hele spekteret, sier Boysen.
Trygghetsalarmer er ikke lovpålagt, men tilbys likevel av alle kommuner. Den vanligste modellen er en knapp på armen, eller at den henger i en snor rundt halsen.
Fakta II
Prosjektet er støttet av Regionale Forskingsfond gjennom en fellesutlysning mellom tre fondsregioner og løper fra 2015 til 2017. Det har deltakelse fra kommuner i de tre fondsregionene Agder, Oslofjorden og Oslo. Forskningspartnere er SINTEF og Universitetet i Agder, hvor sistnevnte leder prosjektet.
Prosjektet har så langt fått en oversikt over hvordan alarmtjenesten fungerer i dag, og har gitt ut to rapporter. Den ene er Responssentertjenester i helse- og omsorgstjenesten: behov og fremtidsbilder. Den andre er Studie av utløste trygghetsalarmer i syv kommuner.
Vanskelig for hjemmetjenesten
I over halvparten av kommunene er det hjemmetjenesten som besvarer alarmene. Tilbakemeldingen fra hjemmetjenesten var at det var vanskelig å svare på vakttelefonen som er knytta til alarmene, samtidig som man står midt oppi stell av en annen bruker.
«Når man mottar alarm mens hendene er fulle med annet arbeid, er det lettere å si “Jeg kommer innom etterpå” enn at man bruker tid der og da til å snakke i telefonen for å avklare situasjonen», sa en av de som jobbet i hjemmetjenesten.
Behov for alarmsentraler
Forskerne fant også at det er et stort behov for responssentertjenester. Det vil si alarmsentraler som kan ta imot og avklare alarmer og varsler.
I Oslo er det et kommersielle selskap, Doro Care og Aleris/TelenorObjects, som mottar og også rykker ut når alarmen ringer. I andre kommuner igjen kan det være brannvakta. Kristiansand kommune har fått i oppdrag å utvikle et kommunalt-regionalt alarmsenter, et pilotprosjekt for hvordan en slik sentral kan være.
Neste steg i prosjektet blir å utvikle modeller for hva slike sentraler bør inneholde og hvordan involverte aktører må samhandle.
Framtidens alarmsentral
I dag funger de fleste trygghetsalarmer bare i hjemmet, og er knyttet til fasttelefonen.
Men neste år skal det analoge nettet legges ned, og digitale løsninger kreves.
– Med det vil det bli flere muligheter til å koble på ulike former for alarmsystemer, som sensorer som detekterer alt fra fall til at noen har glemt å slå av kokeplata eller lukke vinduet.
Framtidsbildet er et slikt nett av sensorer som fanges opp av en alarmsentral, sier Boysen.
Boysen og de andre forskerne trekker fram viktige karakteristikker en slik sentral bør ha:
- Folk med helsefaglig kompetanse og personlig egnethet.
- Tilgang til oppdatert informasjon om brukers situasjon, tjenester og tidligere hendelser (journalinformasjon).
- Standardiserte prosedyrer for utrykning og oppfølging.
Individualisering er mantraet
God kunnskap om brukerens behov til de som skal motta og rykke ut på alarmer er alfa omega i framtidens alarmsystem.
– Individualisering er på et vis mantraet. Om et slikt system med ulike sensorer skal fungere må det tilpasses hver bruker godt. Det er ingen god ide å ha en alarm som piper ti minutter etter at en person har stått opp fra senga midt på natta, om vedkommende har for vane å stå opp om natta for å sitte og se på tv.
