Ny behandling av åreforkalkning med sukkerstoff
Sukkerstoffet syklodekstrin får plakk i blodårene til å forsvinne. Dette kan få stor betydning for behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt – som årlig rammer 20 000 mennesker bare i Norge.
En mor til to døtre med en sjelden og uhelbredelig sykdom har spilt en vesentlig rolle i en mulig ny behandlingsmåte for tette årer. Da den amerikanske moren Chris Hempel i 2010 leste om rollen kolesterolkrystaller har i hjertesykdommer, tenkte hun øyeblikkelig på sine øtrene Addison og Cassidy. Cellene i kroppen deres klarer nemlig ikke å kvitte seg med kolesterol slik vi andre kan. Deres sykdom ble til sist behandlet med et eksperimentelt stoff.
Mor foreslo ideen til en forsker
Kanskje kan det eksperimentelle stoffet som ble brukt til å behandle jentene hennes også brukes til å behandle mennesker med hjertesykdommer?, tenkte moren.
Hun tok kontakt med forsker Eicke Latz ved Universitet i Bonn, og foreslo ideen for han. Latz er også professor hos CEMIR ved NTNU.
Seks år senere er svaret klart: Den amerikanske moren hadde rett. I en artikkel publisert i begynnelsen av april i Science Translation Medicine, forteller Latz og et internasjonalt team hvordan stoffet syklodekstrin kan løse opp kolesterolkrystaller slik at de kan skilles ut av kroppen. Stoffet endrer hvordan kroppens immunsystem reagerer på kolesterolkrystaller i kroppen.
Reduserer størrelsen på plakket
Kroppen din både har og trenger kolesterol i små mengder. For mye kolesterol kan føre til åreforkalkning. Denne tilstanden oppstår når blodårene inneholder plakk – en blanding av kolesterol, kalsium og andre stoffer. Plakk gjør blodårene mindre fleksible. Dette fører igjen til at blodstrømmen reduseres. Til slutt kan arteriene bli helt stengt av plakk, og man får en blodpropp som kan føre til hjerneslag eller hjerteinfarkt.
Les mer om hvor mange som årlig blir rammet av hjerneslag og hjerteinfarkt i Norge.
En undersøkelse fra 2010 viste hvordan kolesterolkrystaller forårsaket betennelse i blodårene, som deretter fører til åreforkalkning. Det var dette funnet den amerikanske moren fanget opp.
Professor Terje Espevik ved NTNU er leder for CEMIR, og jobber med grunnforskning på betennelse. Han samarbeider med Latz, og da de hørte om morens idé, bestemte de seg for å bli med på prosjektet.
- Les også: Så viktig er det gode kolesterolet
Testet på mus og blodårer fra mennesker
For å teste syklodeskstrin ble mus matet med en kolesterolrik diett. Musene var i tillegg disponert for å utvikle åreforkalkning.
– Vi så at stoffet forhindret dannelsen av plakk. I tillegg ble plakket som musene allerede hadde i blodårene, redusert, sier Espevik.
Forskerne har også testet hvordan stoffet trolig kan fungere på mennesker.
Forsker Siril Bakke ved CEMIR/NTNU fikk tilgang til en biobank som inneholder vevsprøver fra mennesker. Biobanken er samlet inn av Bente Halvorsen ved Universitetet i Oslo og OUS Rikshospitalet. Vevsprøvene er hentet fra blodåren som fører blod til halsen og hodet. I prøvene var det plakk i blodårene. Da Bakke undersøkte prøvene som var behandlet med syklodekstrin, fant hun ut at kolesterolet i plakket ble transport ut, og at cellene i plakket ble omprogrammert til å redusere betennelsen i blodårene.
Suger opp kolesterol og fjerner den
– En annen positiv effekt av stoffet var at immuncellene i kroppen som fjerner fremmende eller uheldige stoffer ble omprogrammert. Betennelsen i blodårene ble mindre, sier Espevik.
Det betydde at immuncellene kunne fjerne overflødig kolesterol, samtidig som den reduserte betennelse i blodårene. Dermed ble mengden plakket redusert.
– Dette vil si at stoffet fungerer på to måter, sier Espevik. – Den første er å oppløse kolesterolkrystaller slik at kroppen kan skille dem ut. Den andre er å redusere betennelsen i blodårene når immuncellene suger opp kolesterolkrystaller.
Trenger en million Euro
Funnene er så positive at forskerteamet håper på finansiering for å gjennomføre kliniske studier på mennesker.
Ifølge Latz vil det kreve cirka 1 million Euro å gjennomføre forsøkene.
En mulig ulempe er også en av de mest positive aspektene av syklodekstrin: Stoffet er en type sukker, og har allerede blitt godkjent av US Food and Drug Administration til bruk av mennesker. Ettersom stoffet har eksistert en stund, kan det dermed ikke bli patentert. Det gjør det vanskeligere å få et legemiddelselskap interessert i å utvikle stoffet for å behandle hjertesykdom. Men – det vil også gjøre det lettere å få stoffet godkjent i behandling av hjertesykdommer, hvis de kliniske studiene viser seg å underbygge forskningsresultatene.
I tillegg til Latz og Espevik, og deres kolleger ved Universitetet i Bonn og NTNU, har forskere ved Universitetet i Oslo / OUS Rikshospitalet sammen med forskere fra Australia, USA, Danmark og Sverige bidratt i prosjektet.