Riktig dialekt gir best drag på damene

Fuglesang: Hunner av rødvingetrost (Turdus iliacus) foretrekker hanner som synger med samme dialekt som de andre hannene i området. En hann med vestlandsdialekt har små sjanser til å danne par med en hunn i Trøndelag. Og omvendt.

Rødvingetrosten er en av våre mest tallrike troster og finnes over hele landet, fra kysten til vierregionen. Den 20 cm store rødvingetrosten er den minste av trostene og er lett å kjenne igjen på de rustrøde sidene og lys stripe over øynene. Den er en typisk kveldssanger som ofte sitter i en tretopp og synger. Det skjer altså på den lokale dialekten.

En hann med trønderdialekt bruker ikke verdifull tid på å hevde territorium i Nordland eller på Østlandet. Ringmerking har vist at hanner med innlært sangmønster sjelden krysser dialektgrenser.

• Les også: Granmeisas generasjonskamp

Ulike dialekter øst og vest

Rødvingetrostens sang varierer fra ett sted til et annet. Innenfor et område terper så godt som alle på samme motiv. Slike dialektområder kan være små, og som oftest er det skarpe grenser mellom områdene.

I Trondheim er det en klar dialektforskjell mellom øst- og vestsiden av byen.

Sangen er delt i to strofer: En innledende motivdel som oftest består av en kort serie vemodige fløytetoner, gjerne fallende på skalaen, etterfulgt av et lavmælt og umelodisk kvitter (trosteskvalder) som bare høres på nært hold. Det er motivdelen som varierer fra område til område. Vanlige varianter er fallende «try-try-try-try» og «dri-dry-dru-drå».

Lærer av etablerte hanner

Det antas at sangmønsteret utvikles første gang hannene etablerer territorier. De unge, uerfarne hannene kopierer da sangen til de eldre, territorielle hannene i området. En fugl som markerer seg med en kjent lokal sangtype kan trolig oppfattes som en hann med høy status.

En dialekt kan være konstant gjennom årrekker, og den geografiske grensen mellom to forskjellige sangtyper er vanligvis meget markert. I grensesoner kan imidlertid noen synge begge dialekter.

• Les også: Dårlig stemme gir evig ungkarstilværelse

Økt hekkesuksess

Til tross for flere undersøkelser av rødvingetrostens adferd, er det fortsatt ukjent hvordan slike geografiske dialekter oppstår og hvorfor hunner foretrekker hanner med samme sangtype som andre i området. Slike par har bedre hekkesuksess enn par hvor hannen synger annerledes enn flertallet.

Dialekter er også kjent hos kjøttmeis, bokfink og gulspurv, men de er ikke så utpreget som hos rødvingetrost.

Artikkelforfatter Olav Hogstad er professor emeritus ved Seksjon for naturhistorie, NTNU Vitenskapsmuseet.