Havbunnen endrer klimaregnestykket
Den biologiske pumpen i havet antas å ha stor betydning for klimaregnestykkene. Nå skal flere havområder undersøkes.
Den biologiske pumpen i havet har vært kjent lenge blant havforskere. I milliarder av år har veksten av mikroskopisk planteplankton i havet flyttet CO2 fra atmosfæren til ulike lag i havbunnen. I dag er mer enn 99 prosent av klodens karbon bundet i jordsmonnet på havbunnen, og mengden fortsetter å øke.
Usikkerhet om hvor mye
Det hersker derimot stor usikkerhet om hvor mye karbon som flyttes til ulike lag i havbunnen hvert år, og hvordan prosessen vil påvirkes av endrede klima- og miljøbetingelser.
Partnere
Ocean-Certain har et budsjett 75 millioner norske kroner. Prosjektet har 11 partnere fra åtte europeiske land, samt fra Chile og Australia:
NTNU – Norge
Universitetet i Bergen – Norge
Helmholtz Zentrum fur Ozeanforschung Kiel – Tyskland
Vlaamse Instelling voor Technologisch Onderzoek N.V. – Belgia
Dokuz Eylul Universitesi – Tyrkia
Goeteborgs Universitet – Sverige
Griffith University – Australia
Universidad Austral De Chile – Chile
Consiglio Nazionale Delle Ricerche – Italia
The Secretary of State for Environment, Food and Rural Affairs – Storbritannia
Universidad De Talca – Chile
Denne usikkerheten har vært problematisk for å forutsi framtidige klimaendringer. Eksperter og politikere har etterspurt mer kunnskap for å ha sikrere beslutningsgrunnlag. Det er denne kunnskapen det nye prosjektet skal sørge for å få frem.
Prosjektet Ocean-Certain har som mål å skaffe bredere og sikrere kunnskap om prosessen og hva den betyr for klimaet. Dette skal blant annet gjøres ved å undersøke og sammenligne situasjonen i flere havområder på kloden.
- Les også: Vannkraft på havbunnen
Betydning for fiskeriene?
Ny kunnskap omkring betydningen av de biologiske prosessene for opptaket av CO2 i havet kan få økonomiske og sosiale følger, for eksempel om dette påvirkes av fiskeriene.
– Prosjektet skal derfor ta opp følgene av resultatene for samfunnet og økonomien slik at situasjonen i etterkant kan håndteres på beste måte for klodens befolkning, sier Yngvar Olsen, professor i biologi ved NTNU.
I en situasjon med økte utslipp av karbondioksid er det viktig at kunnskapen om naturlige prosesser som motvirker klimaendringer er fullgod slik at prediksjoner av endringer blir sikrere og kanskje viktigere; at vi ikke forvalter havene på en måte som svekker den biologiske pumpen, men at vi heller bidrar til å styrke den. Det mener Olsen.
NTNU har tatt initiativ til prosjektet og fungerer som koordinator. Andre norske deltakere er Universitetet i Bergen.
- Les også: Store mineralverdier på Norges havbunn