Én av de 830 forskerne bak klimarapporten
Når FNs klimapanel IPCC slipper sin nyeste rapport 13. april, har NTNU-professor Edgar Hertwich bidratt med fem sider. Han har vært en av hovedforfatterne bak kapittelet om energisystemer.
Bak de fem sidene ligger talløse timer med møter på tre kontinenter, tusenvis av mailutvekslinger, to nivåer av kvalitetssikring av andre forskere, interesserte grupper og 24 lands myndigheter, der Hertwich’ fem sider fikk mer enn 500 kommentarer, som alle måtte behandles. Han er én av 830 involverte forskere i denne femte rapporten fra IPCC.
Hans bidrag gir et lite innblikk i det arbeidet som ligger bak å produsere en klimarapport, en del av prisen som må betales for at vi skal endre vår oppførsel. Hertwich mener dette er et spørsmål om hvilke valg vi vil gjøre. Enten beskytter vi klimaet – eller så forandrer vi det for alltid.
Edgar Hertwich. Foto: NTNU
Han leder NTNUs Program for industriell økologi, og med alle hans bidrag til prosjekter som IPCC er Hertwich’ mål å hjelpe folk til å se kostnader og konsekvenser av deres handlinger klart, sånn at de kan foreta best mulig avgjørelser. Og gjennom det å redde planeten.
- Les også: Hvor bærekraftig er teknologien?
Skapt av energikrisen
Om alt hadde gått som planlagt, ville Edgar Günther Hertwich ha vært fysiker ved Princeton, kanskje en av de mange forskerne som har laget klimamodellene som nå forteller oss at vi er i trøbbel.
Men skjebnen grep inn. Hertwich, som tok bachelorgraden ved Princeton, tok også flere kurs i miljøpolitikk og energipolitikk. En entusiastisk professor ved Princeton så industriell økologi som «det neste store», husker Hertwich.
Industriell økologi ligger i skjæringspunktet mellom ingeniørkunst og sosialvitenskap, der utøverne finner måter å «integrere miljøproblemer med økonomiske aktiviteter», som Robert White fra US Academy of Engineering kalte det. Han var en av skaperne av industriell økologi.
Hertwich, som er født og oppvokst i Østerrike, hadde alltid vært interessert i energisaker, delvis fordi faren hans, en ingeniør, ble svært påvirket av energikrisen i 1970-årene. Da disiplinen industriell økologi begynte å ta form i 1990-årene forsto Hertwich at dette var hvor han hørte hjemme.
Hver og en kan bidra. Men vi må bestemme oss for å gjøre det. Foto: Thinkstock
– Jeg ville bidra til å finne alternativer og løsninger, ikke bare forstå problemet, sier Hertwich. – Jeg var mest interessert i energipolitikk til å begynne med, men forsto etter hvert at det fantes potensial til å se på hva industrien gjør og hvordan industrien må forandre seg for å bli mer energieffektiv og miljøvennlig.
Resultatet ble en doktorgrad fra University of California – Berkeley og et postdoktorat ved NTNU i 1999 der Hertwich jobbet med en type økonomisk og klimamessig analyse kalt livssyklusanalyse. All denne erfaringen plasserte Hertwich på rett sted til rett tid. I 2003 ble han professor og leder av NTNUs Program for industriell økologi.
En handlingsmeny
FNs klimapanel (IPCC) skal være den ledende internasjonale institusjonen for å vurdere klimaendringer. Den ble dannet av FNs miljøprogram (UNEP) og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) i 1988. Gruppen har gitt ut fire rapporter som presenterer stadig mer tankevekkende vurderinger av hva menneskeheten gjør med klimaet ved å bruke fossilt brensel og slippe drivhusgasser ut i atmosfæren.
Den femte vurderingsrapporten blir gitt ut i deler, sammen med rapporten fra arbeidsgruppe to om «konsekvenser, tilpasning og sårbarhet» som ble gitt ut i slutten av mars. Arbeidsgruppe tre, som Hertwich tilhører, har fått ansvar for å studere mulighetene for å motvirke de negative virkningene av klimaendringer. Rapporten deres, der Hertwich var en av fire hovedforfattere fra Norge, publiseres 13. april.
Rapporten fra arbeidsgruppe tre er annerledes enn de andre IPCC-rapportene fordi den gir verden en oversikt, en slags meny, over verktøyene vi har til rådighet for å takle det som utvilsomt er det vanskeligste problemet menneskeheten noen gang har stått overfor.
- Les også: Uten karbonfangst ryker klimamålet
Sperrefrist
Det er sperrefrist til 13. april, og Hertwich kan foreløpig ikke snakke åpent om den siste rapporten, kalt WGIII report, bortsett fra å peke ut noen fakta som allerede er blitt åpent diskutert.
Det viktigste og mest skremmende poenget av disse er at verden har sett en sterkere økning i utslippene av drivhusgasser og konsentrasjonen av dem i atmosfæren enn noen gang før. Verden befinner seg nå i den øvre enden av skalaen av de ulike utslippsscenarioene som tidligere IPCC-rapporter har presentert, sier Hertwich. Det haster med å handle.
De gode nyhetene er at rapporten vil legge frem mange muligheter for å handle. Men enda viktigere er det at politikere og folk flest må ta til seg denne informasjonen og bestemme seg for hva de vil gjøre med den, mener han.
– Jeg tror ikke at rapportene i seg selv kan gjøre en forskjell, sier Hertwich. – Rapporten selv er ingen årsak til endring, men kan bidra til å hjelpe folk til å gjøre de rette valgene når de faktisk er villige til å endre noe.
